Language
Culture

Verdens første doktorgrad om etiopisk minoritetsspråk foreligger

Fra Universitetet i Oslo foreligger nå verdens første doktorgrad om koorete-språket, et nesten ukjent språk i Etiopia. Tallet på de som snakker koorete er på størrelse med befolkningen i Stavanger, drøyt 100.000. Med sin kartlegging av koorete, med særlig vekt på verbet, har den etiopiske doktorgradsstudenten Binyam Sisay Mendisu gjennomført et språklig nybrottsarbeid. Avhandlingen er den første omfattende vitenskapelige studien av koorete som er gjort noen sinne. (www.hf.uio.no)

08/09/2008 ::

– Hvorfor valgte du dette temaet?

– Etiopia har nærmere 90 minoritetsspråk og en befolkning på 95 millioner mennesker. 70 prosent av befolkningen snakker tre hovedspråk, så landet har en mengde minoritetsspråk som bare snakkes av noen hundre eller tusen mennesker. Det betyr at landet har stort behov for å få disse språkene dokumentert og bevart. En Unesco-rapport fra 2002 karakteriserer da også Etiopia som et «kriseområde» fordi det har de mest utrydningstruede språkene i Afrika. Språket koorete, som jeg har forsket på, er et av de minst kjente og minst studerte. Om lag 100 000 mennesker har det som morsmål. Min motivasjon for å forske på koorete var at jeg ville bidra til studiet og dokumentasjonen av språket.

– Hva var det viktigste du fant i ditt studium av dette språket?

– Jeg forsøkte å beskrive og drøfte strukturer relatert til verb. Men siden min studie er den første av sitt slag for dette språket, bidrar den også generelt til ny kunnskap om det. Blant de interessante funnene er at koorete-grammatikken krever at en setning alltid skal ha et element som fremheves. Det er jo valgfritt i de aller fleste europeiske språk. En annen interessant ting er at negasjonsmarkøren i koorete er avledet av verbet for å forsvinne. Mens europeere sier «ikke» eller «not», bruker koorete «forsvinne» eller «ikke-eksisterende».

– Hva håper du at din forskning kan bidra til?

– Sett fra en språkvitenskapelig synsvinkel, belyser min studie flere temaer som er lingvistisk interessante. Det kan danne grunnlag for videre studier av språket, og som en modell for å beskrive og bevare andre minoritetsspråk. Brukerne av koorete vil kunne bruke arbeidet mitt som et referanseverk for å lage pedagogiske grammatikkbøker for skolen. I tillegg er det moralsk oppløftende for de koorete-snakkende å se at språket deres blir gjenstand for et høyere studium.

– Tror du et så lite språk som koorete egentlig har noen mulighet til å overleve i fremtiden?

– I dag lever vi i en verden der store språk svelger små raskere enn noensinne. Mange språkforskere sier at halvparten av verdens 6000 språk vil forsvinne for alltid i løpet av de kommende hundre årene. Koorete er et av dem som vil få det tøft. Det beste vi som lingvister kan gjøre er å dokumentere språket og oppmuntre til bruk av det gjennom grammatiske studier, slik jeg har gjort. For en lingvist symboliserer tapet av et språk tapet av en hel kultur og tenkemåte.

– Hva er dine karriereplaner nå?

– Jeg reiser tilbake til Etiopia om to uker for å undervise og forske ved det lingvistiske instituttet på Universitetet i Addis Abeba. Jeg vil fortsette med koorete-studiene, begynne å dokumentere andre små språk, og oppfordre mine studenter til å gjøre det samme.


Publisert i Morgenbladet 05. september 2008

Send this article to a friend  
Print version

Binyam Sisay Mendisu har disputert med avhandlingen "Aspect of Koorete verb Morphology" ved Universitetet i Oslo

Photo: UiO



Norway - the official site in Ethiopia / Contact the Embassy / Contact information
© 2003/2007