Første del av denne historien kan leses ved å følge linken til høyre.
Mosvold konsernet forhastet seg ikke. Det ble fort klart at det ikke var mulig å eksportere norsk eller amerikansk kapital til Etiopia. Derfor var man henvist til å basere seg på kompensasjonshandel Norge-Etiopia. Fra Norge ble det sendt møbler, wallboardplater og andre bygningsartikler, mens Etiopia leverte store mengder kaffe til det norske markedet. Det var i årene etter den annen verdenskrig kaffeproduksjonen som reddet det etiopiske statsbudsjettet og skaffet staten utenlandsk valuta, skrev den politiske journalisten Jan Eklund i Dagbladet etter et besøk i landet i 1950.
Det nye varehuset førte de første årene et et svært variert vareutvalg. En bygninsartikkelavdeling med eget utstillingslokale sto ferdig i 1952. Avdelingen fikk navnet Torrey Stores, ble åpnet av Torrey Mosvold og kunne allerede fra starten skilte med trefiberplater fra Norsk Wallboardfabrikk i Vennesla, spiker fra Mandal Stål og laminatplater fra Fibofabrikken i Lyngdal.
Mosvold-konsernet arbeidet bevisst. Man sikret seg en langsiktig leieavtale med eierne av et moderne forretningsbygg på den avenyen som var oppkalt etter keiseren. Senere fikk man også leid lokaler til en møbelfabrikk. Samtidig ble det signert kontrakter med et sagbruk om leveranse av førsteklasses materialer til møbelfabrikken. Likevel var det mange problemer, men for Torrey var utfordringer et incitament til økt kreativitet. Han tok aldri et nei som et svar, verken hjemme eller ute.
Torrey, som selv besøkte Addis Abeba flere ganger, og ble etterhvert en kjent skikkelse i den etiopiske hovedstaden. Han ruvet i terrenget. Han skaffet seg kontakter og dermed innflytelse i de kretser keiseren lyttet til. Varehuset fikk en god start. De første møblene som ble importert fra Norge slo an blant utlendinger og varehuset hadde flere avdelinger. Man solgte verktøy, matvarer, elektriske artikler, kontorutstyr, ja hele det varespekteret som kjennetegner et varehus etter vestlig mønster og standard.
En av dem som nøt godt av Mosvolds aktiviteter i Etiopia var hans gamle venn på Sunnmøre, møbelfabrikanten Jens Ekornes. Han ble imponert og glad da Mosvold la inn en bestilling på 1000 madrasser fra fabrikken hans. Dette samarbeidet fortsatte gjennom mange år. For Mosvold var det viktig å produsere flest mulig av varene selv med etiopiske ansatte, men visse produkter måtte nødvendigvis kjøpes inn og transporteres den lange veien fra Sunnmøre og andre steder til varehuset i Addis Abeba.
Mosvolds siste direktør i Addis Abeba, Rolf Bagle, karakteriserer varehuset som det største, og med med en standard som førte til at Mosvold-navnet ble knyttet til begreper som kvalitet, pålitelighet og leveringsdyktighet.
Det andre viktige elementet i Mosvolds satsning var møbelfabrikken. I vel 16 år var det Svend Syvertsen som ledet fabrikken med et betydelig antall etiopisk ansatte. Stikkordet var kvalitet i alle ledd. Etterhvert bygde man opp en virksomhet som var meget betydelig i etiopisk sammenheng. Den var viktig for alle utlendinger som skulle sette bo i det afrikanske landet, og den var av grunnleggende betydning for alle etiopiere som ble knyttet til konsernet. De oppnådde en lønn som var 75 prosent bedre enn i etiopiske virksomheter. Den lokale Mosvold-ledelsen utviklet etter hvert også et pensjonssystem for sine ansatte.