Fra 1949/50 til 1975 drev Mosvold konsernet det eneste skandinaviske varehuset i Addis Abeba. Det var lokalisert i byens hovedgate som den gang het Keiser Hale Sellassie avenyen. Firmaet beskjeftiget over 250 etiopisk ansatte i forretningen og en møbelfabrikk som ble drevet i tilknytning til varehuset. Omsetningen var beskjeden de første årene, men vokste raskt. Toppåret nådde man ved 25 års jubileet i 1974, og man sto foran en ny betydelig vekst både i produksjon av møbler og vareomsetning da keiser Haile Sellassie, ble styrtet av den militære Derg-komiteen i 1974. I månedene etter ble alle utenlandske næringsforetak nasjonalisert.
Mosvold var, forteller NRK-journalisten Einar Lunde i sin bok "Paradisveien", rett og slett b litt et begrep, ensbetydende med en stor butikk som hadde mange slags varer. Folk kalte handlegaten bare for Mosvoldgaten. På etiopisk har man ikke et eget ord for kvalitet. Etter at folk lærte Mosvolds varehus å kjenne, ble navnet Mosvold et kvalitetsbegrep for de etiopiere som handlet i varehuset.
Det etiopiske eventyret begynte i 1948. Misjonær Einar Barnes, som hadde virket for Norsk Luthersk Misjonssamband i Kina, vendte hjem til Norge. Han var en mann med mange ideer. Ettersom flere av hans misjonærkolleger ble overført til Etiopia, skaffet han seg en del informasjon om landet. Barnes henvendte seg til Torrey Mosvold med sin viten. Han mente det var behov for ny virksomhet i Addis Abeba, både innen handel og ikke minst industri. Et tilbakeliggende land, ja vel, men med enorme muligheter. Etter de opplysninger Torrey Mosvold innhentet, kunne man også regne med betydelig politisk stabilitet. Det var også den alminnelige oppfatningen i Utenriksdepartmentet som selvfølgelig ble konsultert, og i politiske kretser i USA og Storbritannia. Torrey Mosvold hadde mange kilder som ble benyttet, mens konsernet gjorde sine forberedelser til det etiopiske industrieventyret.
I forberedelsene fant man informasjonen så interessant at konsernet besluttet seg for å etablere et varehus i første omgang, og senere utvikle virksomheter i tilknytning til forretningen. Barnes mente at en møbelfabrikk ville være midt i blinken. De etiopiske skogene var store og trevirket av god kvalitet. Vel ett år etter at Barnes oppsøkte Torrey Mosvold for første gang, ble det fattet vedtak om nødvendige investeringer for å reise et varehus og en møbelfabrikk i den etiopiske hovedstaden. Eller retter sagt, varehuset var målet. I første omgang satset man på en større foretning med et vareutvalg konsernet selv kunne levere fra egne bedrifter i Norge.
Forberedelsene tok sin tid. Torrey Mosvold var selv, under en av sine mange utenlandsreiser, innom Addis Abeba og samtalte med mulige partnere. Han pleiet nær kontakt med Alf R. Bjercke, som også ønsket å etablere seg i landet. Det var kort og godt et internasjonalt miljø som kastet blikket på det sentrale afrikanske landet med sin store befolkning.
Hos Mosvold var det enighet om å legge administrasjonen av Mosvold Etiopia Ltd. til Oslo-kontoret som ble ledet av Magnus Udjus. Etter at Mosvolds interesser ble kjent av den etiopiske utenriksledelsene, med keiseren som den sentrale maktfiguren, ble Magnus Udjus utnevnt til etiopisk honorær konsul i Norge.
Del 2 kommer senere.