1.Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Jeg kom første gang til Etiopia i 1970 sammen med min mann, misjonsprest Olav Kongsvik og tre barn. Det fjerde barnet ble født i Dembi Dolo. Vi hadde vært i Sør Afrika. Dette var den mørkeste apartheid-tida, og Olav fikk ikke tillatelse til å gå inn i bantuområdet. Ettersom NMS (Det norske misjonsselskap) det året svarte ja på et kall fra EECMY (Den evangeliske etiopiske kirke Mekane Yesus) til å starte arbeid i Beghiområdet og i Blå Nildalen i Vest-Etiopia, ble vi omplassert til Etiopia.
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
De første sju årene mine i Etiopia var jeg mest mor og husmor, men jeg deltok også noe i helsearbeid på klinikk og i kvinnearbeid. Et år var jeg lærer for de to eldste barna våre. Etter tretti år i Norge kom jeg tilbake i august 2007 som stedlig representant for NMS i Etiopia. Det er etioperne som iverksetter og utfører alt arbeid vi er involvert i. Min oppgave er å ha kontakt med ledelsen i EECMY, i synodene, i DASSC (utviklingsorganisasjonen for EECMY) og i prosjektene.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Etiopia er et land du ikke fort blir ferdig med. Både natur og folk utfordrer deg til å være til stede og engasjere deg. Etioperne har en seighet og stå-på-vilje i sitt slit for det daglige brød som avtvinger respekt. Landet har store utfordringer som de ønsker hjelp fra partnere til å løse. Det må være fra organisasjoner og personer som aksepterer deres sjølstendighet i et likeverdig partnerskap.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Først og fremst er det så mange flere mennesker. Økningen er fra ca. 30 millioner til ca 80 millioner. Det innebærer at det er utrolig mange barn og unge, og at de langt på vei må ha fått kontroll med barnedødeligheten, som var på ca. 50% for barn under 5 år for tretti år siden. Etiopia har maktet å bygge mange skoler, høgskoler og universitet. Mange får utdanning. Etter hvert vil vel kvaliteten bli bedre også.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
I dette ligger også den største utfordringen for Etiopia i utviklingssammenheng: å skaffe arbeid for alle disse unge menneskene. Kontroll med befolkningsveksten vil komme, men det tar jo erfaringsmessig noe tid.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Etiopia har store vannkraftreserver. Det er riktig og viktig at Norge yter bistand når det gjelder kunnskap på dette området. Norge kan også bistå når det gjelder foredling av jordbruksprodukter. Kapital til industrireising er også viktig,- i tillegg til den kapasitetsbygging og holdningspåvirkning NGOer utfører i mindre skala, ikke minst når det gjelder demokrati og barns og kvinners rettigheter.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Fattigdommen som er svært synlig på gatene i Addis Abeba, gjør sterkt inntrykk. Men møtet med engasjerte, positive mennesker i kirkene og i utviklings-prosjektene, er en kilde til glede og inspirasjon.
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Om 10 år vil Etiopia ha en arbeidsstyrke av høyt utdannede, dyktige mennesker. De vil ha en godt utbygd infrastruktur for både veier og telekommunikasjon. Men fattigdommen har de ikke fått bukt med!
9. Hva er de tre viktigste tingene NMS og du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
Det er vanskelig å fortelle hva mitt virke i Etiopia har ført til. Jeg har vært en del av et fellesskap, et ledd i en kjede. Men jeg/vi har bidratt til at det er bygd en kirke med ca. 50 000 medlemmer i Beghiområdet. I samme området går kirken ut til små folkegrupper med forkynning av evangeliet og med hjelp til utvikling. I Blå Nildalen har vi vært med å bidra til at kirken har slått rot, at forsoning mellom klaner er lettere enn før, og at geværet ikke lenger er en del av ”påkledningen”.