Stortingets IPU-delegasjon ble ledet av Thore A. Nistad (delegasjonsleder Vallersnes var sykmeldt). Øvrige deltakere var Ola T. Lånke, Espen Johnsen, Sigrun Eng og Per Roar Bredvold. Fra internasjonalt sekretariat deltok Bjørnar D. Hotvedt og Laila Høge.
Debattene i forsamlingen og de tre faste komiteene
Temaet for hoveddebatten var ”parlamentenes rolle i å bygge fred, demokrati og utvikling i krisetider”. Innleggene reflekterte det store mangfoldet i IPUs medlemsmasse og innfallsvinklene var mange. En rekke utviklingsland pekte på behovet for fortsatt satsning på utdanning, helse og infrastruktur og redegjorde for nasjonale løft og tiltak for å redusere fattigdom. Samtidig ble det gjort klart at ressursene til å motarbeide kriser er begrenset, og at kapasiteten for håndtering av økonomiske problemer ikke er den samme som i industrialiserte land. I flere av innleggene ble det derfor appellert den utviklede del av verden om at hjelp og støtte ikke må opphøre.
Mange delegasjoner viste til problemene som finanskrisen forårsaker i sine egne land i form av lavere vekst og høyere arbeidsledighet, og det ble tatt til orde for bedre reguleringer av finansmarkedene og tettere internasjonalt samarbeid for å unngå slike kriser i framtiden. I en rekke av innleggene ble det slått fast at utviklingslandene er spesielt sårbare og at internasjonale tiltak, f.eks. de som er bebudet av G20-landene, spesielt må rette seg mot disse.
Flere delegater understreket parlamentenes sentrale rolle med hensyn til demokratibygging og økonomisk og sosial utvikling, og pekte på at det er spesielt i krisetider de kan gjøre en viktig forskjell. Dette fordrer at parlamentarikerne er lydhøre overfor folkets behov og interesser og at de holder regjeringene til ansvar for den politikken som føres.
En rekke andre temaer ble også berørt i debatten, bl.a. terrorisme, viktigheten av å unngå proteksjonisme, og fortsatt fokus på beskyttelse av menneskerettigheter. Enkelte land tok opp dagsaktuelle konflikter, spesielt krigen i Gaza tidligere i år. Den israelske krigføringen ble gjenstand for kritikk. Også USA ble kritisert i noen av innleggene, og det ble fremført ankepunkter mot landets håndtering av finanskrisens begynnelse og dets bruk av militær makt i konfliktsituasjoner.
Thore A. Nistad holdt innlegg på vegne av Nordisk Råd, som har status som observatør i IPU. Den norske delegasjonens innlegg ble holdt av Ola T. Lånke. I innlegget ble det tatt til orde for at industrilandenes støtte til utviklingslandene ikke må reduseres og oppfordret til tiltak mot illegale kapitalstrømmer.
Årets hastetema ble viet finanskrisen, nærmere bestemt ”Parlamentenes rolle i å motvirke de sosiale og politiske effektene av den internasjonale økonomiske og finansielle krisen i de mest sårbare samfunnslagene, spesielt i Afrika”. Debatten fulgte til dels de samme linjene som hoveddebatten.
I første komité om fred og internasjonal sikkerhet var teamet ”Kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning, og ikrafttredelsen av Prøvestansavtalen: parlamentenes rolle”. Den endelige resolusjonsteksten reflekterer bekymringen når det gjelder status for Ikkespredningsavtalen (NPT) og oppfordrer alle land som ikke har tiltrådt Prøvestansavtalen (CTBT) om å gjøre dette. Likeens tas det til orde for å ta de nødvendige skritt for å opprette en kjernevåpenfri sone i Midtøsten, uten unntak.
Andre komité om bærekraftig utvikling, finansiering og handel hadde tatt for seg emnet ”Klimaendringer, bærekraftige utviklingsmodeller og fornybar energi.” Utkastet til resolusjon var omfattende i utgangspunktet, og en rekke nye forslag til artikler hadde blitt lagt til i ukene før sesjonen begynte, noe som vitnet om stort engasjement.
Ola T. Lånke deltok i redaksjonskomiteen som ble opprettet for å utarbeide den endelige teksten. Arbeidet ble dyktig ledet av en parlamentariker fra New Zealand og diskusjonene fulgte i relativt stor grad de man kjenner fra de internasjonale klimaforhandlingene. Representantene fra land i sør var ikke uventet lite interessert i å snakke om forpliktende utslippsreduksjoner for sine egne land. Samtidig var det stor grad av enighet rundt grunnleggende problemstillinger som den industrialiserte verdens historiske ansvar for klimaendringene, og at dette også må innebærer de største forpliktelsene til å kutte utslipp. Sett med norske øyne ble den endelige teksten kvalitativt bedre enn utgangspunktet. Dette gjaldt bl.a. formuleringene om karbonfangst og -lagring.
Arbeidet i tredje komité om demokrati og menneskerettigheter var konsentrert om temaet ”Ytringsfrihet og rett til informasjon”. Det fant sted en livlig debatt rundt utkastet til resolusjon, ikke minst knyttet til spørsmålet om grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og religionskritikk. Den endelige teksten var akseptabel for Norge og andre vestlige land selv om den nok var mer enn ønskelig åpen for tolking på enkelte punkter. Teksten har ingen direkte referanser til religion men åpner for at landene kan innføre visse nærmere bestemte restriksjoner i ytringsfriheten hvis dette ”er absolutt nødvendig for å beskytte andres rettigheter og i overensstemmelse med gjeldende lovverk”.
Møtene i Rådet
Det ble under høstmøtet i Geneve i fjor besluttet å gi fullt medlemskap til ”Palestinas parlament”. Måten dette ble gjort på var å ta opp Den palestinske lovgivende forsamling (Palestine Legislative Council – PLC), som for tiden ikke er funksjonsdyktig. Beslutningen om opptak ble derfor formulert slik at Det palestinske nasjonalråd (Palestine National Council – PNC) inntil videre kan representere PLC.
Den palestinske delegasjonen, som i all hovedsak består av PNC-medlemmer, klaget på dette i flere innlegg og argumenterte for at PNC skal være den rettmessige institusjonen når det gjelder palestinsk medlemskap. Dette fikk støtte av en rekke andre arabiske land. Det ble imidlertid ikke fremmet konkret forslag om dette og beslutningen fra i fjor høst består.
Generalsekretæren informerte om samarbeidet med FN og viste til at en resolusjon vedtatt av generalforsamlingen i november 2008 tar til orde for tettere samarbeid mellom FN og IPU. For første gang på mange år var det deltakelse fra den amerikanske kongressen, noe som ble kommentert med positivt fortegn av en rekke delegater. Gruppen fra kongressen hadde status som observatører og var gitt i oppgave å vurdere om USA skal gjeninntre som fullt medlem. Det er ikke klart om amerikanerne har fattet beslutning i saken.
Annet
Delegasjonen deltok også på det tradisjonelle kvinnemøtet, samt en paneldebatt om problemene tenåringsjenter strever med i mange deler av verden. Morgenmøter i det geopolitiske gruppen 12+ ble avholdt som vanlig i løpet av konferanseuken. En rekke uformelle møter med delegasjonen fant også sted, særlig med representanter for bistandsinstitusjoner. Mange uttrykte takknemlighet med hensyn til norsk støtte og fremmet ønske om at den må fortsette. Arrangementet var utvilsomt et stort løft for etiopiske myndigheter, som ivaretok sin vertskapsrolle på en god måte. Sesjonen ble svært godt dekket i lokale media.
Hovedinntrykk
Sesjonen må overordnet sett betegnes som vellykket. En rekke viktige og dagsaktuelle temaer ble diskutert og resolusjonene reflekterte at det er stor grad av enighet om grunnleggende problemstillinger. Verdien av konferansen ligger også i den utstrakte kontakten som finner sted mellom parlamentarikere med svært så forskjellige politiske og kulturelle utgangspunkt.
Det var åpenbart at delegasjonens deltakelse i redaksjonskomiteen i andre komité bidro til å påvirke resolusjonen om klimaendringer og fornybar energi i ønsket retning. Å involvere seg aktivt, om det er i tekstforhandlinger eller på andre måter, øker utvilsomt utbyttet av konferanser som denne.