1.Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Mine foreldre var blant de første norske misjonærene som kom hit i 1948. Ikke lenge etter at de kom hit giftet de seg og det igjen førte til at jeg ble født her i 1950. Jeg vokste opp her som barn til jeg var 16 år gammel.
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Mitt første arbeids-oppdrag hadde jeg for Kirkens Nødhjelp i 1974. Dette var en stor utfordring for en ung mann å lede nødhjelpsarbeidet sør i Borana, men i denne omgang bare for 5 måneder. I neste omgang kom jeg med famile og to barn tidlig i 1976, denne gangen NLM misjonær. Det har blitt flere perioder som NLM utsending og sekondert inn i Mekane Yesus kirkens arbeid, først fem år som rektor ved yrkesskolen i Arba Minch, deretter 5 år som koordinator for kirkens utviklingsarbeid i sør med base i Awasa, et prosjekt som var finansiert av KN. Seinere var jeg to år NLM's stedlige representant.
Innimellom dette har jeg hatt noen oppdrag for KN, i 1989 - 1992 som program sjef, i 2001 som nødhjelpskoordinator og nå i siste omgang som KN's land representant siden 2003.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Det er vel med meg som med flere andre som har blitt kjent med landet gjennom oppvekst og arbeid at det har blitt skapt et godt og nært forhold til landet og folket. Til tross for mange utfordringer som dette folket har gjennomlevd med tørke, hungersnød, krig og uro så er det så mye positivt i folket som gjør det meningsfult å være her og ikke minst ta del i den utvikling som skjer. Det ser også ut til at våre barn opplever det på samme måte da også de kommer tilbake. Nå har vi to sønner her, den ene med familie som også har gitt oss to barnebarn. Vi gleder oss også over å få være sammen med dem.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
De første tiårene for norsk og andre lands misjon her i landet var det helt klart et stort behov for å bygge ut helsetjenesten og skole.Det ble dengang en helt naturlig og nødvendig satsing som også etter hvert førte til annen satsing med tanke på folkets utvikling. Så kom den første store tørkenkatastrofen og hungernød på 70-tallet, samtidig som vi fikk et politisk skifte med keiserens fall og et kommunistisk styre. Det ble mange år med mange vanskeligheter for mange. Noe positivt som også dette regimet bidro til var satsingen på leseopplæring og treplanting. Men også dette regimet kom til en slutt, en overgang jeg også fikk oppleve på nært hold. Siden landet fikk det styret vi har i dag har har det vært en jevn økonomisk utvikling, ikke minst de siste årene. Riktignok har skillet mellom fattig og rik blitt enda større og tydeligere, men gjennom de som investerer og skaper noe nytt blir det også nye arbeidsplasser. Storpartne av det etiopiske folk vil fortsatt i lang tid leve på landsbygda og av sitt landbruk. Det er nødvendig at de fortsetter med det, men kanskje med en bedre livskvalitet og sikkerhet.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Et av landets største utfordringer er matvaresikkerhet for alle. Klimaforandringer med mangelfull nedbør i deler av landet skaper store problemer for folket som lever i disse utsatte områdene. I andre områder skaper befolkningstettheten knapphet på land for matproduksjon. I denne sammenhengen blir befolkningsveksten også en utfordring.
En annen stor utfordring er behovet for fagpersonell ute på landsbygda. Det er vanskelig å få godt kvalifisert helsepersonell og annen nødvendig ekspertise til å ta seg jobber og leve uti landet. Jeg trur det må utvikles mekanismer som kan gjøre det attraktivt for fagfolk til å ta på seg jobber på landsbygda. Ikke minst helsetjenesten lider veldig p.g.a. denne situasjonen.
Det tredje jeg vil nevne er kvinnenes situasjon. Mye har skjed og det skjer stadig positive ting i denne sammenhengen. Det er flott å se unge kvinner som ledere for organisasjoner og institusjoner. Men fortsatt må mye legges tilrette, og ikke minst må menn bidra til at kvinnene slippes frem og at de blir gitt utdannelse og ansvar.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Norge har gjennom norsk misjon gjort en stor innsats på helsesektoren gjennom flere tiår. Her er det fortsatt mye som kan og må forbedres for at helsevesenet skal nå ut til hele folket på en tilfredsstillende måte. Jeg synes det er leit at helse ikke lenger er et prioritert satsingsområde for norsk bistand til Etiopia.
For det andre er matvaresikkerheten en stor utfordring hvor jeg trur mange aktører, også Norge kan bidra på forskjellige måter.
For det tredje er det viktig å utvikle og styrke det sivile samfunns ansvar og rolle for utvikling av landet generelt og lokalsamfunnet spesiellt. Det er i dag signaler som truer denne delen av et folk og lands samfunnsutvikling.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Det etiopiske folk er et tolmodig folk. Jeg beundrer denne tolmodigheten, selv om det i noen situasjoner i det daglige kan tære på min egen tolmodighet.
Det er også et særdeles gjestfritt folk, både individuelt og kollektivt, som gjør at jeg føler meg velkommen i de fleste situasjoner.
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Dersom landet får bevare freden, internt mellom de ulike folkegruppene og i forhold til nabolandene trur jeg den positive økonomiske utviklingen vil fortsette og skape mye positiv utvikling i alle lag av folket. Men dette er også avhengig av en sunn demokratisk utvikling. Etiopia vil være en sterk politisk og økonomisk aktør i Afrika generelt og i Øst Afrika spesielt.
9. Hva er de tre viktigste tingene NLM, KN og du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
i) Både NLM og KN har bidratt, på hver sin måte, til både bygging og utvikling av den nasjonale kirken, Mekane Yesus. Denne kirken sammen med andre kirke / tros-samfunn spiller en viktig rolle for land og folk i dag og vil gjøre det i framtida. En fortsatt bygging av kompetanse av deres organisasjoner er derfor viktig.
ii) Noe av det mest meningsfylte jeg får være med på er å gi folk reint og godt vann. Det gir umiddelbart positive konsekvenser på så mange områder i en familie og en landsby. KN har gjennom årene boret over 800 brønner som gir vann til hundretusner, kanskje millioner.
iii) Forskjellige religioner skaper forskjeller og ved det spenninger. Det opplever vi ofte i verden generelt, også til en viss grad i Etiopia. Her i landet er det en sterk vilje hos de religiøse ledere til å arbeide for toleranse og fredelig sameksistens. Å få være med på noen av disse prosessene er stort og meningfylt, ikke minst fordi tro betyr så mye for dette folket. Da må det skapes gode holdninger for å kunne leve sammen.