1.1  Situasjonsbeskrivelse Etiopia 2008

Etiopia var inne i sin sterkeste økonomiske vekstperiode i nyere tid med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på over 10% fra 2004 til 2008. Veksten var et resultat bl.a. av en omfattende infrastrukturutvikling (særlig veier og vannkraft) siden tidlig 1990-tall som har ført til viktige strukturendringer i landets landbruksproduksjon. Den økte landbruks-produksjonen er blitt fulgt av investeringer i bl.a. foredlingsindustri,  turistindustri og eiendomsmarkedet. Den globale økonomiske krisen rammer nå også Etiopia hardt og forsterkes av underliggende strukturelle svakheter i etiopisk økonomi og det økonomiske utviklingsprogrammet. 

Investeringer rammes, kreditt er vanskeligere tilgjengelig, valutareservene er desimert og det knytter seg usikkerhet til fortsatt høyt bistandsvolum og overføringene fra diasporaen. De viktigste produktive investeringene har kommet i bygningsbransjen og mineralutvinning, blomsterproduksjon, tekstil-, lær-og skinnproduksjon. Kaffeproduksjonen har også økt, men utgjør allikevel i dag kun ca. 35% av eksportvolum (mot tidligere 65%) grunnet  diversifiseringen av landets eksport.  Videre planlagte investeringer i infrastruktur (herunder veibygging og vannkraft) trues nå av den globale økonomiske utviklingen.

Anti-korrupsjonsarbeidet gis prioritet. Alvorlige saker er avslørt av pressen og den føderale etikk-og antikorrupsjonskommisjonen har etterforsket, påtalt og fått pådømt en rekke alvorlige saker.

Den politiske utviklingen preges av forberedelsene til Parlamentsvalget i mai 2010. Regjeringen har endret sin i hovedsak landsbygdsbaserte utviklingspolitikk mot en sterkere satsning på byutvikling etter at regjeringspartiet gjorde det svært dårlig i urbane strøk under valgene i 2005. Opposisjonen, der sentrale ledere satt fengslet fra november 2005 til juli 2007, er samtidig sterkt splittet og var ikke istand til å mobilisere noen betydningsfull deltakelse ved lokal-og suppleringsvalgene i april 2008. Opposisjonens 175 representanter i Parlamentet biter imidlertid godt fra seg, men det svake tillitsforholdet mellom regjeringen og opposisjonen gjør at forberedelsene til valget preges av usikkerhet og boikott-trusler.

Menneskerettighetssituasjonen i landet ble bedret gjennom løslatelsene av de fremtredende opposisjonelle i juli 2007, men gjenarrestasjonen av UDJs leder Birtukan Medeksa for brudd på kausjonsvilkårene legger en klam hånd ov det politiske klima. Manglende respekt for grunnloven og forståelse for grunnleggende demokratiske spilleregler hos både regjeringen og opposisjonspartiene, vanskeliggjør demokratistøtte. På landbygda preges det politiske klima fortsatt av at mange fengsles grunnet mistanke om tilknytning til opprørsbevegelser (særlig i Oromia og Ogaden). Sikkerhetssituasjonen i landet er i hovedsak meget god, men kamper i Ogaden-regionen i grenseområdet mot Somalia, gjør denne regionen utrygg med anklager om alvorlige menneskerettighetsbrudd. Likeledes gir den uavklarte konflikten med Eritrea grunnlag for en viss bekymring for fremtiden. Et stort antall eritreiske flyktninger kommer til Etiopia.

Kulturen i Etiopia er svært diskriminerende i forhold til kvinner. Positive endringer i familieloven og andre lover i de senere år har bedret den rettslige situasjonen, men implementeringen er svak.  Den nye NGO-loven setter begrensninger for utenlandske bidrag til rettighetsbaserte organisasjoner. Omdefinering av mandater og alternativer utredes i NGO-miljøet både i forhold til organisasjonsdannelse og alternative inntektskilder.

1.2       Situasjonsbeskrivelse - regionale samarbeidstiltak

AU er fortsatt preget av kapasitetsproblemer og institusjonelle mangler. Den nye AU-Kommisjonen som tiltrådte i 2008 har imidlertid markert seg med en økt satsing på arbeidet med kapasitetsbygging i organisasjonen og harmonisering av internasjonal bistand. Et nærmere samarbeid med FN om fredsoperasjoner og en sikker og stabil finansieringsordning for AUs fredoperasjoner er en hovedutfording. Gjennom anbefalingene til Prodi-panelet og Sikkerhetsrådets resolusjon 1863 om FN-støtte til AMISOM ble det gjort betydelige framskritt på dette området i 2008. AU hadde et meget høyt aktivitetsnivå i arbeidet med å bidra til løsning av de mange konfliktene på kontinentet: Burundi, Elfenbenskysten, Eritrea/Djibouti, DRC og De store sjøer området, Guinea, Guinea Bissau, Kenya, Komorene, Liberia, Mauretania, Somalia, Sudan og Sudan/Tchad. Gjennom vedtak i AUs fred og sikkerhetsråd, og oppnevnte spesialutsendinger, ved lederskapet for Kommisjonen og gjennom arbeidet til AUs 11 liasonkontorer i konfliktrammede land bidro AU til betydelige resultater i arbeidet for fredelig konfliktløsning og stabilitet på det afrikanske kontinent.

Etiopia overtok formannskapet i den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD og det ble utnevnt ny eksekutivdirektør for sekretariatet. Troppmøtets vedtak om å revitalisere IGAD som regional samarbeidsorganisasjon har blitt aktivt fulgt opp av den nye eksekutivdirektøren. Det synes også å være vilje til å arbeide for å trekke Eritrea tilbake til samarbeidet, men uten at det er utsikter til snarlige resultater.

FN’s økonomiske kommisjon for Afrika, UNECA, fortsatte arbeidet med å restrukturere organisasjonen og posisjonere seg som den sentrale ressursorganisasjon for faglig utredningsarbeid og politikkutvikling i Afrika. Dette skjer innenfor rammen av en avtale om rolle og arbeidsdeling mellom AU, Den afrikanske utvikingsbanken og UNECA. Viktige strategiske initiativ var opprettelsen av et afrikansk senter for klimapolitikk og et observatorium for kvinners rettigheter. For å fremme harmonisering og effektivisering av samarbeidet med UNECA har flere likesinnede givere inngått avtale om en finansieringskurv for gjennomføringen av organisasjonens strategiske plan.  Det ble også arbeidet med å skape bedre konsultasjonsmekanismer mellom UNECA og partnere.

2       RESULTATRAPPORT 2008

2.1 Resultatrapport Etiopia

Programkategori 03.10 Kap. 150-153 (Regionbevilgningerne)

Hoveddelen av ambassadens oppsatte mål for utviklingssamarbeidet er oppfyllt.  

Sektor 1: Regional integrasjon og stabilitet (Totalt forbruk NOK 7,920 mill.)

Avtale om støtte til en ny fase av Norsk Folkehjelps (NPA) kapasitetsbygging av Ethiopian Mine Action Office (EMAO) ble inngått i 2008. EMAOs treningssenter for minehunder er nå fullt operasjonelt og trener stadig yngre hunder. EMAOs minehundeteam har de yngste operasjonelle minehunder på verdensplan og fremviser samtidig de globalt beste resultater hva angår antall ryddede kvadratmeter per dag i alle NPA-støttede operasjoner. Med 36 minehunder akkreditert og operasjonelle, samt nylig funksjonelle Technical Survey og Rapid Response Teams, har EMAO ryddet og sikkerhetsgodkjent litt flere m² enn planlagt i 2008.

Ambassaden har jobbet intensivt på forberedelsen av en strategisk viktig avtale med Ministry of Water Resources om forstudier av Mandaya og Beko-Abo med henblikk på vannkraftutbygging, hvilket blant annet har innebåret regionale konsultasjoner med Sudan og Egypt i samarbeid med Eastern Nile Technical Regional Office (ENTRO). Avtale forventes inngått i 2. kvartal av 2009.

Sektor 2. Menneskerettigheter, demokrati og godt styresett (Totalt forbruk NOK 52,406 mill.)

Sammen med 11 øvrige givere (herunder Canada, Sverige, Nederland, Irland og Storbritannia) støtter ambassaden byggingen av 5 statlige organisasjoners, herunder parlamentets, menneskerettighetskommisjonens og ombudsmannsinstitusjonens, kapasitet innen for demokrati og menneskerettighetsspørsmål, gjennom det nye Democratic Institutions Programme (DIP). DIP koordineres av UNDP og implementeres gjennom Ministry of Finance and Economic Development. 2008 gikk primært med utarbeidelse av programdokumenter med de enkelte institusjoner. Et vesentlig oppdrag var dessuten forhandlinger om samarbeide med National Electoral Board of Ethiopia med henblikk på snarlig inklusjon i DIP-programmet. Som forberedelse til lokalvalg i 2008 støttet ambassaden en sivilsamfunnsbasert paraplyorganisasjon som bedriver vælgeropplæring, i giverkonsortium med Sverige, Canada, Irland og Storbritannia.

Fortsatt støtte er gitt til frivillige organisasjoner som har en rolle å spille i forhold til valg i 2010 spesielt og demokratiseringsprosessen i landet mer generelt. Arbeidet er imidlertid påvirket negativt av den usikkerhet som den type bevisstgjøringsorganisasjoner møter i forbindelse med den nye NGO-loven. Det er høyst sannsynlig at de fleste av organisasjonene ikke vil kunne videreføre arbeidet som planlagt  pga. begrensningene i loven.

Fortsatt og økt innsats i arbeidet med bekjempelse av kjønnslemlestelse i Amhara, SNNP, Somali og Afarregionen har bidratt til at større deler av befolkningen i disse regioner er blitt bevisstgjort og forpliktet seg til ikke å føre denne skadelige tradisjon videre samtidig med at de bringer budskapet videre. En gjennomgangsrapport (Talle, Berggrav, 2009) av det strategiske partnerskap med Redd Barna, som utgjør en hovedkomponent i ambassadens arbeid med bekjempelse av FGM i Etiopia, konkluderer med at erfaringer med lokalsamfunnsbaserte tilnærminger er positive og at det er klare indikasjoner på at forekomsten av FGM minsker i alle regioner inkl. Afar som har de sterkeste tradisjoner og hyppighet av FGM. En annen norskstøttet undersøkelse dokumenterer[1] den samme utvikling, men at Afar- og Somali-regionen utgjør hovedutfordringer i anti-FGM arbeidet.

UNICEF og UNFPAs fellesprogram som har som mål å utvikle ungdommens kapasitet og kompetanse i fem regioner slik at de står bedre rustet til de utfordringer av sosiale og økonomisk art herunder HIV/AIDS-epidemien gjennomføringsprosessen startet i januar og følgelig er for tidlig å vise til resultater. Planfasen har tatt lengre tid enn antatt da mye arbeid er lagt ned i utarbeidelsen av baselinedata og fordi det har vært usikkerhet mht. avtalepartnere grunnet den nye NGOloven som ble innført i begynnelsen av 2009.

Sektor 3. Naturressursforvaltning og matvaresikkerhet (Totalt forbruk NOK 25,343 mill.)

Hoveddelen av ambassadens oppsatte mål for sektoren Naturressursforaltning og matvaresikkerhet er oppfyllt gjennom prosjektinnsatsen

Ambassadens bidrag til naturressursforvaltning og  matvaresikkerhet beløp seg til NOK 16 millioner i 2008. Målet med denne sektorinnsatsen er å bidra til fattigdomsreduksjon og  forbedring av livsgrunnlaget gjennom bærekraftig forvaltnig av naturressurser og miljø.

Ift delmålet ”Kapasitetbygging innen naturressursforvaltning, matvaresikkerhet og miljø” har ambassaden bidratt til økt forskning- og undervisningskompetanse og kapasitet innen naturressursforvaltnig, matvaresikkerhet og miljø gjennom universitetssamarbeidsprogrammet mellom Hawassa-Mekelle-UMB (Ås). 18 universitetsansatte har fullført sin PhD, 4 MSc og ytteligere 5 fullførte spesialutdanning. Sluttgjennomgangen[2] viser at den nevnte kapasitetsbygging, pensumgjennomgang og utvikling av nye studieprogram, har ført til økt forskningsprodusjon som også holder et høyere faglig nivå. 7 større forskningsprogram og 164 forskningsprosjekt gjennomført av ansatte og studenter, har resultert i hhv publisering av 69  forskningsartikler, 27 forskningspresentasjoner  og vellykket overføring av forskningsbasert kunnskap til brukere av 8 forbedrede landbruksteknologier/metoder som har økt landbruksproduksjon og produktivitet med mer enn 30 % og bedret naturressursforvaltningen.  

 Lavere frafallsprosent blant kvinnelige studenter er oppnådd blant annet gjennom faglig støtte, samt  finansiell støtte til fattige kvinnelige studenter.

Ift delmålet ”Styrking av lokal naturressursforvaltnig og matvaresikkerhet i sårbare områder”

”Redusert sårbarhet og variert livsopphold/levebrød for hushold i tørrlandsområder” har ambassaden bidratt i tørrlands- og degraderte områder og i pastorale områder gjennom ”Ethio-Norwegian UNCCD Program” i Afar og Somaliregionen, samt ”Sustainable Agriculture  Program” i Tigray.  Utviklingsfondet er ambassadens strategiske avtalepartner for begge program.

”Ethio-Norwegian UNCCD Program” har rettet seg inn mot /fokusert på sentrale utfordringer knyttet til vann- og naturressursforvaltning og levebrødsalternativer i tørrlandsområder. Enkelte konkrete resultater:

-         vannhøstingskonstruksjoner (10 doble ”regnvannssisterner”, 9 dammer) har bedret og/eller økt husdyrs- og jordbruksproduksjon

-         veibygging (300 km feeder roads) har muliggjort transport av landbruksprodukter for salg til markeder og dermed økt husholdningers inntekts- og næringsgrunnlag

-         beitemarksforbedringstiltak (140 hektar) har ført til bedret dyrehelse som har ført til normal reproduksjon og melkeproduksjon

Innsatsen”Sustainable Agriculture in Tigray, Phase II” ble avsluttet i 2008 og sluttgjennomgangen viser at arbeidet har bidratt til bedret naturressursforvaltning i innsatsområdene gjennom forbedret administrasjon/ressursbruk og derigjennom redusert sårbarheten for befolkningen. Enkelte konkrete resultater:

-økt vegetasjonsareal (skogplanting og gjenopptatt dyrking av mark i degraderte tørrlandsområder)

- økt tilgang til drikkevann (6 shallow boreholes, 4 roof rain water harvesting structures)

- økt tilgang til irrigasjonsvann (54 brønner, 100 undergrunns vanntanker)

- økt variasjon i landbruksproduksjonen som sikrer bede inntekts- og næringsgrunnlag

- økt tilgang til markeder (bl.a. gjennom veibygging)

- økt inntekter på husholdningsnivå (gjennom markedsssalg)

- økt deltakelse og dermed eierskap fra ulike sosiale grupper i utviklingsprosesen

- bedret matvaresikkerhet og demed ernæringssituasjon som bl.a. kan illustreres ved følgende data:

1               Antall matsikre måneder har økt fra 6 (baseline) til 8,7

2               For barn under 5 år er helsestatus forbedret

-         kortvoksthet ift alder er redusert fra 50 % (baseline) til 38,2 %

-         undervekt er redusert fra 45 % til 34 %          

Ift.delmålet ”Styrket biodiversitet og forbedret livsgrunnlag” har ambassaden bidratt til styrket forvaltning og utnyttelse av naturressursene gjennom ”Bale Eco-Region Sustainable Natural Resources Management”. Støtten blir kanalisert gjennom et velfungenrende flergiverfond hvor Nederland er leder av givergruppen. Programmet tar sikte på å utvikle den første ”Eco-Region” i Etiopia, og har i denne forbindelse etablert en unik database. Basert på en gjennomført analyse av opplæringsbehov i deltakende skogforvaltning har programmet vektlagt kapasitetsbygging av lokalbefolkning så vel som lokale myndigheter. Kunnskapsutviklingen har også ført til etablering av ulike typer lokalbaserte organisasjoner og brukergrupper som har engasjert seg i ulike typer /forskjellige forvaltnings- og inntektsskapende aktiviteter. En av kvinnegruppenene har eksempelvis startet forretningsvirksomhet hvor høsting, foredling og salg av ”villkaffe” og ”villhonning”. En annen lokalbasert gruppe av menn har også økt sine inntekter gjennom bambusforedling og produksjon av ulike bambusprodukter som stoler, bord og hyller. Et tredje eksempel på uvidet og forbedret livs-/inntektsgrunnlag er at en gruppe bønde har startet øko-turisme ved å

tilby muldyrtransport og overnattingsmuligheter for turister.     

Ren energi (støtte til vannkraftutbygging) utgjør et meget viktig bidrag til innsatsen for naturressursforvaltning, men behandles under Regional Integrasjon og stabilitet (som støtte til Nile Basin Initiative)

Programkategori 03.20 Kap. 160 – 169 (Kultur, Overgangsbistand, kvinner og likestilling, faglig samarbeid, næringsutvikling, fred og forsoning, helse (MDG 4&5)

Kultur

Kap. Post 160.73 Utbetalinger i 2008: NOK 550.000

Ambassadens innsats for kulturfremme og kulturutveksling i 2008 omfattet fire jazzkonserter, en popkonsert samt en norsk filmfrevisning. I april inviterte ambassaden til konserter med Petter Wettre kvartett. I juni stod popartist Morten Abel for tur. I desember besøkte den norske jazzgruppen the Core Etiopia. I forbindelse med jazzgruppens besøk ble et samarbeid med den legendariske etiopiske jazzartisten (skaperen av Ethio-jazz) Mulatu Astatke etablert. To konserter ble holdt i den forbindelse: en i ambassadør-residensens hage i tillegg til en konsert holdt på the Africa Jazz Village, Mulatu Astatkes jazzklubb i Addis Abeba. Kulturarrangementene har vist seg å fungere som en god brobygger i etterkant av den diplomatiske krisen høsten 2007 – denne innsatsen vil bli fulgt opp også i 2009 med en mer institusjonell tilnærming til jazzsamarbeidet hvor det jobbes opp mot Norges-Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) sin avdeling for musikk og Addis Ababa Universitys musikkskole, Yared Music School. Det kan også nevnes at Unge Kunstneres Samfund (UKS) besøkte Addis Abeba i året som gikk; dette resulterte i at installasjonskunstner Assefa Gebrekidan ble invitert til å bidra i UKS sin utstilling ”Africa in Oslo” / ”Trapped in Amber. Angst for a Reenacted Decade” i februar 2009. Utstillingen i Oslo ble godt mottatt. Ambassaden deltok også med fremvisningen av den norske filmen ”Ole Bull: Himmelstormeren” under European Film Festival holdt i Addis Abeba i desember 2008.

Faglig samarbeid

Kap.post 160.71 (faglig samarbeid): Totalt forbruk NOK 3 161 692

Som ledd i forberedelsene til forstudier av Mandaya og Beko-Abo, har Norad ytet teknisk støtte til Ministry of Water Resources i Etiopia og Eastern Nile Technical Regional Office gjennom Norges Vassdrags- og Energidirektorat, finansiert over Norads avtale med NVE.

Næringsutvikling

Kap.post. 161.70 Utbetalinger i 2008:  O

Mens Norge fortsatt er en relativ liten aktør på næringslivsområdet, har ambassadens nye satsning på næringsliv, handel og investeringer bidratt til å gjøre oss til en interessant partner for Etiopia. Det sterke fokuset på vannkraftutbygging/ren energi verdsettes høyt og er blitt ytterligere styrket gjennom forsøk på å engasjere norske selskaper til leveranser og utbyggingskontrakter. Forsøk på å koble Yaras dominerende posisjon som leverandør innen kunstgjødselsektoren til ambassadens naturressursportefølje, NORADs støtte til sertifisering av Fairtrade-rosefarmer som eksporterer til Norge, HSHs engasjement i kapasitetsbygging for kvinnelige entreprenører så vel som ambassadens og Fredskorpsets bidrag til å styrke etiopisk turisme, har gjort Norge mer relevant for etiopiske prioriteringer innen ’Trade for Aid’. Flere initiativ innen kaffe, honning samt lær-og skinnprodukter styrker dette.

Humanitære spørsmål

Utbetalinger i 2008: 55 millioner NOK

Norge bidro raskt og konstruktivt til den humaniære appellen i 2008 gjennom Humanitarian Response Fund (HRF), FN, ICRC og norske frivillige organisasjoner. Den tidlige norske responsen ble lagt merke til. Norge er en sentral og verdsatt bidragsyter til HRF og bør fortsatt være det. Norske organisasjoners komparative fortrinn i enkelte regioner i Etiopia bør utnyttes, men et større bidrag til HRF bør kunne gi organisasjonene inspirasjon til å benytte denne koordinerende mekanismen. Manglende norsk vilje til å bidra direkte til myndighetens egen appell, legges merke til, men politikken bør videreføres i lys av begrenset bemanning ved ambassaden.

Ambassaden har understøttet Etiopias bestrebelser på å leve opp til Minekonvensjonens krav, gjennom så vel støtte til Ethiopian Mine Action Office som dialog med myndighetene om destruksjon av lagrede anti-personnelminer, et krav som myndighetene nylig har rapportert oppfylt. Etiopia er på alle områder godt på vei mot å leve opp til konvensjonen. Opp til undertegnelsen av klaseammunisjonskonvensjonen øvet ambassaden press på myndighetene for tilslutning. Etiopia deltok i undertegnelsesseremonien og har intensjoner om å undertegne konvensjonen innen få år.

2.2         Resultatrapport – regionale samarbeidstiltak

Programkategori 0310 Kap 150 Regionbevilgning Afrika

Det ble ikke utbetalt midler til regionale samarbeidstiltak fra ambassaden. Årsaken var  manglende kapasitet ved ambassaden som følge av sterkt redusert stab i kombinasjon med forsinkelser i AUs arbeid med å legge til rette for støtte til aktuelle programmer. Ambassaden deltok aktivt i samarbeidet med AU for å utvikle samordnet flergiverfinansiering av utvalgte programmer. Det ble gjort klare framskitt i dette arbeidet, noe som har lagt til rette for utvidelse av utviklingssamarbeidet med AU i 2009.

3.         RAPPORTERING PÅ ARBEIDET MED Å INTEGRERE  TVERRGÅENDE HENSYN

Ambassaden har de senere år lagt ned et betydelig arbeid med å styrke og integrere miljø og kvinner/likestilling i utviklings-samarbeidet. Store deler av innsatsen/ utviklingssamarbeidet er miljø- og kvinner/likestillingsrettet. I 2008 har ambassaden i forberedelsen av nye avtaler lagt stor vekt på at kvinner/ likestillingsdimensjonen er blitt integrert i nye eller nye faser av  programmer på en mer tilfredsstillende måte (Mine Action Programme, Institutional Collaboration, Feasibility Studies on Mandaya and Beko Abo). Ambassaden og Norad har fremskaffet verktøy og nedlangt mye tid i dialogen omkring disse spørsmål.

Størstedelen av ambassadens samarbeidsportefølje er kvinne/likestillingsrettet. Innsatsområdet ”Bekjempelse av kjønnslemlestelse ” har kvinner som hovedmålgruppe (se resultater pkt. 2) og UNICEF/UNFPAs ”Joint Programme for the Rights Based Approach to Adolescent and Youth Development” har ungdom generelt, men likevel jenter spesielt som fokusgruppe. Konkrete resultater er for tidlig å vise til da programmet fremdeles er i en oppstartsperiode. Ambassaden har gjennom Norad tatt aktiv del i utviklingen  av relevante og kjønnssensitive indikatorer som i senere faser vil muliggjøre/synliggjøre resultater av betydning for jenter/kvinner. De to nevnte programmene utgjorde til sammen mer enn halvparten av ambassadens bistandsbudsjett  for 2008. Ambassaden videreførte også gjennom strategisk partnerskap med KN støtte til ulike lokale frivillige organisasjoner  som fremmer kvinners rettigheter og yter fri rettshjelp. Det var med Norads assistanse planlagt å gjennomføre en spesiell kvinne/likestillingsgjennomgang av ambassadens naturressursforvaltningsportefølje som utgjør en av tre prioriterte sektorer, men denne ble først gjennomført i januar 2009. Dette var en nyttig eksersis som har økt bevisstheten ytterligere og som vil bli fulgt opp i inneværende år.  

I det regionale arbeidet har ambassaden tatt initiativ til at kjønnsperspektivet og  kvinners rettigheter blir vurdert i en gjennomgang av AUs liaisonkontor slik at kvinners rettigheter i større grad tas hensyn til i AUs arbeid i post-konflikt situasjoner.  

Handlingsplan for kvinners rettigheter

Ambassaden bruker aktivt kontakter og nettverk som er etablert gjennom et mangeårig samarbeid på feltet ”kvinners rettigheter”. Fremfor alt gjelder det felles kamp for bekjempelse av kjønnslemlestelse. Til tross for ambassadens kapasitetsbegrensninger har deltakelse i givergruppens (DAG) arbeidsgruppe for kvinner og likestilling,  samt viktige fora og møter på samme felt, blitt prioritert. Et ekstra løft for å integrere kvinner og likestilling i all virksomhet ble gjennomført i  januar 2009 gjennom den Norad-drevne eksersisen ”Gender Washing”. Ambassadens ansatte ble bevisstgjort og gjort kjent med verktøy som skal sikre nødvendig fokus på kvinne- og likestillingsspørsmål i sine respektive ansvarsområder, prosjekter og program.    

4.       Rapportering på arbeidet med korrupsjonsbekjempelse

Norge bidrar gjennom Democratic Institutions Programme (DIP) til styrking av Federal Anti-Corruption Commission (FEACC) og lederens deltakelse i anti-korrupsjonsnettverket bidrar til å øke kommisjonens kompetanse. Regelmessige møter med kommisjonen og bruk av ambassadens nettside til å fokusere på FEACCs arbeid, gir moralsk støtte.

Samarbeidet gjennom DIP er ennå i en tidlig fase, men FEACC fremstår som en av de sterkere og mest utviklingsparate organisasjoner i programmet.

5.       Rapportering på arbeid med kvalitetssikring og bistandseffektivitet 

Etter forvaltningsgjennomgangen i første halvår 2006 utarbeidet ambassaden en oppfølgingsplan som i all hovedsak er gjennomført. Av konkrete gjennomførte tiltak kan nevnes :

-         styrking av forvaltningsrutiner ved utbetalinger

-         opplæring av medarbeidere gjennom kurs og gjennom veiledning av senior personell fra Norad og ved ambassaden

Antall avtaler som ble avsluttet og overført til fase D i PTA i 2008 var dessverre kun 3, men for en rekke avtaler ble avslutningsdokument utviklet, men likevel ikke ferdigstilt grunnet manglende dokumentasjon fra avtalepartner. Dokumentasjonen er etterspurt/purret på  i brevs form og så snart denne dokumentsjon foreligger vil sluttstrek kunne settes og et større antall avtaler overført til fase D. Ellers må den  begrensede overføring av avtaler fra fase C til D ses i sammenheng med den spesielle bemanningssituasjonen ambassaden har befunnet seg i siden det dramatiske kutt i utsendte i september 2007. Ambassaden har imidlertid fått assistanse fra UD/Norad til å redusere denne opphopning av avtaler i fase C og ved normal bemanning fra august 2009 vil ambassaden kunne avvikle tiltak i PTA på regulært vis.

Arbeidet med kvalitetssikringstiltak for å forebygge økonomiske misligheter i norskstøttede tiltak sikres først og fremst gjennom nøye vurderinger i tråd med de to sentrale verktøy og veiledninger for utviklingssamarbeidet: ”Development Cooperation Manual” og ”Assessment of Sustainability / Key Risk Factors” hvorav sistnevnte håndbok har en egen veiledning for vurderinger tilknyttet nettopp finanssiden og korrupsjon. Ambassaden inngikk også en avtale med et lokalt revisjonsfirma for bistand til nøyere vurderinger tilknyttet økonomi generelt og forebygging/avdekking av økonomisk mislighold spesielt. 

Ambassaden har i begrenset grad benyttet samarbeidslandets forvaltningssystemer, men dette må ses i sammenheng med at en hoveddel av innsatsen kanaliseres gjennom strategiske partnerskap (norske NGOer) og FN-systemet. Med henvisning til plandelens pkt.C ”Share of Government –to-Government Development Assistance” vil andel av innsats som går via myndighetene og dermed via samarbeidslandets forvaltningssystemer økes radikalt i 2009/2010.    

Flere viktige prosesser tilknyttet bistandseffektivitet ble viderført i 2008 hvorav kan nevnes utvikling av statistikkbase for utviklingssamarbeid og arbeidet med å utrede alternativer for en mer hensiktsmessig arbeidsdeling blant giverne. Dette arbeidet er ikke sluttført. Mht statistikkbase og det å gjøre prosjektinfomasjon og avtaler offentlig tilgjengelig har EU opprettet en nyttig statistikkbase som også andre ble anmodet om å slutte seg til. Ambassaden la inn de nødvendige data i denne basen (Blue Book) i 2008. Intensjonen om også å legge nærmere prosjektinformasjon og avtaler på ambassadens hjemmeside ble ikke oppfylt i 2008, men  med styrking på feltet gjennom ambassadens nåværende paraktikant gjør at dette vil bli gjennomført i løpet av første halvår.

For første gang siden 1997 ble det i desember 2008 avholdt årlig konsultasjonsmøte. Det ble som forberedelse til dette møte utarbeidet et felles grunnlagsdokument for utviklingssamarbeidet mellom Etiopia og Norge som samtidig tallfestet det antatte, framtidige bistandsvolum. Det ble samtidig lagt vekt på å informere om overføringer til Etiopia gjennom andre budsjettposter via FN og Utviklingsbankene, Norads globale tilskuddsordninger osv. 

Etter den politiske krisen i 2005 som bl.a. innebar et bortfall generell budsjettstøtte, var dialogen mellom giverne og myndigheter  anstrengt. I 2008 ble fremskritt mht bedret dialog mellom myndigheter og givere, videreført fra det foregående år bl.a. ved at det ble avholdt High Level Forum som drøftet sentrale utviklingsspørsmål.

6.       RAPPORTERING – FN, Utviklingsbankene og GLOBALE FOND

Ambassaden søker å følge FN-organisasjonens arbeid så som tett kapasiteten tillater og har innberettet om problemer hos UNDP og UNICEF (saker som UD har tatt videre på hovedkvartersnivå). Ambassadøren har en rolle som leder for støttegruppen for ett FN (”delivering as one”) på landnivå og støtter arbeidet for dette og FN-organisasjonens arbeid og myndighetenes ønske om at Etiopia skal tas opp som pilotland. Verdensbanken, IMF og Afrikabanken er svært viktige aktører i Etiopia  og ambassaden søker regelmesssig dialog, samt støtte til deres og vår egen policyutvikling. Ambassaden kommer ofte i indirekte kontakt med bidrag (inkludert norske) fra de globale fond og har deltatt ved tre markeringer sist år der norske bidrag til fondet er markert.

Ambassadens samarbeid med UNDP på godt styresett og naturressursforvaltning har været preget av sterkt byråkratiske saksgang og rekruttering. Som eksempel kan nevnes at rekruttering til to UNDP-stillinger som ambassaden tilbød å finansiere over bistandsbudsjettet har tatt opp til halvannet år. Ambassaden har også hatt uheldige erfaringer med UNDP ved det regionale byrå for Afrika og deres program for støtte til AUs fred og sikkerhetsagenda som tidligere har mottatt støtte men som det ikke har vært mulig å få avsluttet. Samarbeidet har vært preget av slett prosjektoppfølging fra UNDP med gjentatte utsettelser av styremøter, mangelfull planlegging og rapportering og utilfredsstillende dialog med partnerne

UNICEF/UNFPAs rettighetsbaserte tilnærming til ungdomsprogram og ett FN. Dette fellesprogram er så langt unikt i Etiopia og de to FN-organisasjoner er meget bevisst at det kan skape presedens for felles framtidige FN-program i Etiopia. Programmet har en felles gjennomføringsstruktur samt budsjett, selv om forsøket på å ha én avtale mislyktes. Lederskapet og ansatte i begge organisasjoner viser tydelig vilje og engasjement til å jobbe etter prinsippene for ett FN.