2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Etter 10 mndrs språkkurs fikk jeg ansvar for arbeidet NLM da hadde i Bansa, 6 norske mil øst for Hagere
Selam. Det var før radiotelefon og stalitt-telefonens tid. En mann kom de 6 milene til fots med posten annen
hver uke.
Deretter ledet jeg arbeidet til NLM i Mega, nede ved Kenya-grensa og så kom vi til Hagere Mariam.
Da vi kom dit var den såkalte integrasjonen mellom NLM og EECMY (Ethiopian Evangelical Church Mekane
Yesus) gjennomført, så der kom vi ikke som NLM`ere, men som Mekane Yesus ansatte.
På disse misjonsstasjonene, som de ble kalt, hadde vi skole, klinikk, bibelskole og et stort
distriktutviklingsprogram med leseskoler (literacy schools) og et godt organisert menighetsbyggende arbeid.
Utfordringen var å være både administrator, arbeidsgiver, medarbeider, regnskapsfører, prest, prost og
ambulansesjåfør. Vi hadde noen fantastisk, dyktige, skandinaviske sykepleiere på klinikkene, men det ble
og mange syketransporter til Yirga Alem på veier som ikke var verdige navnet vei. Jeg lærte bl.a. å assistere
ved fødsel på kne bak i landroveren
Sommeren 1974 ble jeg kalt til "synodesekretær" på kirkens synodekontor i Awasa, dvs en stilling som
synodepresidentens medarbeider (synode kan sammenlignes med et bispedømme i Den Norske Kirke).
Fra da av har mine oppgaver her ute vært innen administrasjon. Det er nå 3.gangen jeg sitter som stedlig
representant for NLM i Etiopia.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Utfordringene og det at en føler det er bruk for en her! Mangelen på skoler og helsetilbud, fattigdommen og
all lidelse og strev som folket lever under, gjør at det er meningsfullt å være med i en forandringsprosess.
Med litt kjennskap til kultur og språk, får en og innsikt i den frykt og de mange bindinger som folket lever
under på grunn av overtro og mangel på kunnskap. Med min egen erfaring av hvor frigjørende det kristne
budskapet er, har det menighetsbyggende arbeidet vært en viktig faktor mht det å komme tilbake og videreføre
dette.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Det er et svært emne. Vi gjennomlevde revolusjonen(e) her i 1974, og vi bodde her i den såkalte "røde terror"
tiden. Jeg enten bodde her eller besøkte landet som misjonsekretær fra NLMs hjemmekontor under hele
kommunisttiden. De politiske omveltningene har vært enorme. I keisertiden prøvde alle å være "Amharer".
Undertrykkelsen var til å ta og føle på. I kommunisttiden ble vi vandt med overvåkning, ufrihet, usikkerhet og
varemangel, mens en nå opplever etnisk stolthet, en viss frihet til å tenke og uttale seg, bugnende forretninger
og en rask utvikling. Den aller største endringen er likevel i folks evissthet. I dag godtar de ikke blindt, men
våger å stille krav og er blitt mere bevisst sin egen verdi.
Da vi kom kjørte vi mest på helt elendige veier i hele Sør Etiopia. I dag er veinettet utbedret og gir en helt
annen kommunikasjonsmulighet og utviklingsmulighet for landet. Moderne teknologi og et mobil-nett som
snart dekker hele området i sør, utbygging av skoler og forbedret helsetilbud er noe av endringene.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Et forbedret menneskesyn der det enkelte individs verdi blir uavhengig av etnisitet, familierelasjoner, status,
kjønn og religion. Landet trenger foregangsmenn og -kvinner, idealister, som setter egne interesser til side og
bygger opp et bedre helsevesen og bedre skoletilbud og bygger ned byråkratiet.
Her er mye dugnads- og innsatsvilje på det private plan, og denne resursen må også få plass i det offentlige
for å få en forbedret utvikling.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Mine erfaringer er at det vi har gjort på grasrota har bidratt sterkest til utvikling og vekst i dette landet.
Kunnskap er som kjent makt. Alt som bidrar til at menigmann får mer kunnskap og bedre levekår bidrar
til utvikling av landet. Om jeg kunne velge, ville jeg fått Norge til å gi mer støtte til undervisning og helse, og jeg
ville valgt å ha lengre tidsperspektiv på en del prosjekter enn det norsk bistandspolitikk tillater.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Den mellommenneskelige varmen, Gudstroen som lever i folket, Axum, Lalibela og Gadda-systemet i Borena.
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Dersom landet kan bevare freden (hva skjer under valget i 2010?) så vil utviklingen fortsette og de vil trolig gå
forbi andre afrikanske land i utvikling. Men dersom det ikke fremstår ledere som klarer å få idealisme til å
spire, er jeg redd Etiopia har bedre økonomi, men et kaldere og hardere samfunn om ti år.
9. Hva er de tre viktigste tingene NLM har oppnådd gjennom 60 års virke i Etiopia?
1. Være bidragsyter til framvoksteren av Mekane Yesus kirken.
2. Gi flere etniske grupper i Sør Etiopia menneskeverd, utviklingsmulighet og tro på seg selv gjennom
opplysning og kunnskap.
3. Gi bedre helsetilbud i Sør Etiopia og utvikle en driftsmodell ved sykehusene som staten nå ønsker å bruke
i hele landet.