1948 - NLM etablerer seg i Etiopia
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) startet sitt arbeid i Etiopia i 1948. Misjonærer fra NLM hadde vært i Kina siden 1891, men måtte reise da kommunistene tok ledelsen der. NLM var da på utkikk etter nye land å arbeide i, og svenske misjonsledere og misjonærer, som hadde vært i Etiopia fra slutten av 1800- tallet, gjorde dem oppmerksom på Etiopia.
Keiser Haile Selassie (1930-1974) ønsket misjonærene velkommen og var positiv til det bistandsarbeidet de ville gjøre. Derimot var den ortodokse kirke skeptisk. Båndene mellom kirken og myndighetene var sterke. 8 prosent av all jord var eid av kirken. På 50-60 tallet ble derfor kristne protestanter forfulgt og fengslet. De ble utsatt for ryktemakeri og arbeidet ble vanskelig. Slik opplevde misjonærene perioder med opposisjon og motstand fra den ortodokse kirke.
NLM i sørlige Etiopia
NLM startet arbeidet sitt sør i Etiopia, blant annet i Yirga Alem, Arba-Minch, Gidole, Hagere Mariam, Negelli, Dilla og Yabello. De startet skoler, sykehus, helseklinikker og drev menighetsarbeide. For å bedre hygienen bygget de toaletter. Det fantes offentlige skoler for barn i byene, men det var manglende skoletilbud for distriktsbarn. Her gjorde NLM et stort arbeid ved å opprette internater og flere skoler ute i distriktene. Der foreldre var tilbakeholdne med å sende jentene sine på skoler av frykt for overgrep av forskjellig art, bygget misjonærene egne jenteinternater inne på misjonscompounden for at forholdene skulle være trygge for dem. På skolene hadde de morgenandakt og kristendomsundervisning i tillegg til de andre skolefagene. Under keiser Haile Selassie ble Amharisk det offisielle skrift- og talespråket. Det gjorde kommunikasjonen lettere da elever som snakket 20 forskjellige lokal språk ofte var samlet i en klasse.
Samarbeid med Norad
Fra 1966 kom Norad inn i bildet og støttet de godkjente NLM projektene med 80%. Det første av slike prosjekter var sykehuset i Yirga Alem, syd i Etiopia. Kong Olav la ned grunnstenen, og Keiseren av Etiopia var tilstede under åpningen. Norad gir generelt sett støtte i en begrenset tidsperiode (pluss/minus 9 år). Men Yirga Alem Hospital (YAH) og Arba Minch Hospital (AMH) støttet de i langt flere år.
YAH og AMH var eid av den Etiopiske stat. NLM forhandlet med helseministeriet og drev disse sykehusene på 3 års kontrakter fram til 2003. Da tok helseminsiteriet over, NLM trappet ned sitt engasjement gradvis og er nå praktisk talt ikke engasjert i driften av disse sykehusene. Sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch er gode eksempler på et bistandsarbeid som har båret rike frukter. Under NLM ble all inntekt direkte tilbakeført til sykehuset. Myndighetenes politikk var å gi et svært begrenset budsjett til alle sykehusene mens sykehusenes inntekter gikk til Ministry of Finance. Slik ble driften svært ujevn ved at pengene ble brukt opp for tidlig og inntekter og utgifter var ikke relatert til hverandre. I dag er NLMs system anerkjent og det arbeides med å innføre dette i hele Etiopia.
NLM har også drevet med menighetsplanting i muslimske områder syd-øst i Etiopia.
I følge kilder var det ikke trossystemet som skapte vanskeligheter i dette prosjektet, men levesett og kultur i disse områdene. Ritualer og tradisjoner var dypt grunnfestet i disse samfunnene og dette gjorde arbeidet tungt.
Å arbeide under Derg-regimet
Fra 1974-1991 var Etiopia styrt av den sosialistinspirerte militærkoordinerte komiteen Derg. Under denne tiden måtte NLM trekke seg noe tilbake, men ikke ut av Etiopia. Både Norad og NLM fortsatte støtten til Etiopia gjennom helsearbeid og skole- bygging. Dergen stanset ikke arbeidet deres, men det var røffe tilstander i landet, særlig årene 76-78 kalt ”rød terror.” Tilstandene var såpass uforutsigbare at Den Norske Skole i Addis Abeba ble stengt og skolebarna sendt til Nairobi i Kenya. Senere måtte mødre og barn reise hjem. Butikkene var tomme, det var rasjonering på diesel og bensin. Daglig fant man døde mennesker i gatene. Flere skoler ble overlatt til myndighetene med forventning om at etiopere ville drive skolene. Dessverre var det mange uutdannede folk og nivået sank. Det var likevel under Dergen at sykepleieskolen i Yirga Alem ble bygget opp. Mellom 70-77 var det også flest misjonærer i Etiopia, og NLM hadde en periode over 200 misjonærer her i landet.
NLM idag
Etter Derg-regimet ble det en oppgangstid for NLM, og nye Norad støttede prosjekter ble satt i gang i f.eks. Filtu, Ginner, Raytu og Jinka. Norad støtter nå godkjente projekter med 90 prosent av kostnadene. Flere prosjekter drives også uten Noradstøtte, kun ved innsamlede midler i NLM. Det som regnes under helse- og kapasitetsbygging får støtte av Norad, mens Alternative Basic Education (ABE) får sin støtte fra andre kilder. Dette er utdannelse opp til 4 skoleår og ofte innrettet mot at jenter i utkantområder skal få basiskunnskaper.
I Omo Rate drives et kvinnerettet bistandsarbeide med undervisning, helseforebyggende arbeid, vaksinering, analfabetiseringsarbeid og jenteinternat. Utfordringen er å bygge opp bistandprosjektene slik at det gode nivået blir opprettholdt også når lokale krefter overtar.
Den Etiopiske Mekane Yesus kirken er en stor og omfattende kirke med forgreininger over store deler av Etiopia. Både NLM, NMS (Det Norske Misjonsselskap) og Frikirken i Norge samarbeider med Mekane Yesus kirken. De forskjellige misjonsorganisasjonene arbeider på ulike områder i Etiopia. I dag er NLM’s arbeid redusert. Misjonenes stilling i dag er forandret, rekruttering er blitt vanskeligere og det innebærer blant annet at Den Norske Skole i Addis Abeba er blitt sterkt redusert og nå har inngått samarbeid med en internasjonal skole.
Misjonen har drevet et omfattende utviklingsarbeide, og det er drevet av mennesker med pågangsmot, eventyrlyst og et inderlig ønske om å spre det kristne budskap. Arbeidet er ofte gjort under vanskelige og farlige forhold og med den tilfredsstillelse det gir å bruke seg selv i overensstemmelse med sitt hjerte og sin overbevisning.