1.Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Vi kom til Addis Abeba i januar 1969 (Så vi har snart et lite jubileum) for å undervise på Mekane Yesus Seminary på Makanissa.
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Ja, den lista er ikke lang. I alle år har jeg undervist og hatt diverse andre oppgaver på Mekane Yesus Seminary. Rett nok klarte vi å etablere EGST, Ethiopian Graduate School of Theology, men selv om jeg har vært aktiv der også, så var Mekane Yesus presteskolen alltid hovedoppgaven.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet? Ja, det har jeg lurt på. En god svensk venn sa, ”den som en gang har drukkit av Didessaflodens vatn glømmer det aldri”. Men først og fremst er det vel at maken til interessant oppgave fikk jeg aldri tilbud om noe annet sted. Det har vært fantastisk interessant å kunne delta i opplæring av lederskapet i Mekane Yesus kirken både lokalt og sentralt. Oppgaven har også alltid vært utfordrende og på den måten utviklende for meg personlig.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Det har selvsagt vært en veldig utvikling over så mange år. Og selv om utviklingen har vært hindret av revolusjon, uro, krig, tørke, uår og politisk vanstyre, så er det ikke vanskelig å registrere framganger på alle områder i landet. På landsbygda var helse og undervisningstiltak stort sett fullstendig avhengig av de evangeliske misjoner og annen hjelp utenfra. I dag har statlige myndigheter tatt over og utvidet dette. Det er lett å kritisere og mene at utviklingen skulle ha gått fortere, men dette må ikke gjøre oss blinde for at mye har skjedd. Det er også et godt stykke igjen før alle folkegrupper er jevnbyrdige og har lik innflytelse. Men om en sammenligner med det som var tifelle for 40 år siden, så er det ingen tvil om at folkegrupper som tidligere var marginaliserte og undertrykte, i dag har fått en helt annen posisjon.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Det store flertall av innbyggerne bor på landsbygda. Det vil kreve store investeringer for å gjøre landbruket konkurransedyktig. De store nedbørmengdene må utnyttes og infrastrukturen må utbygges. Tradisjonelt har landet vært styrt av grupper som ikke har hatt flertall i folket. Det er vanskelig å se at landet vil ha et fungerende demokrati om ikke grasrota blir sterkere involvert i landets styre og stell. En viktig nøkkel til fortsatt framgang og utvikling ligger på undervisningssektoren. Antallet av de som får en fullverdig utdannelse må økes slik at stillinger også i utkantområdene kan bli besatt.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk? Norge har gjennom 60 år gitt store bidrag, personell og midler, til utbygging av helse og undervisningsvesenet. Store resultat er nådd men det står også mye igjen. Jeg håper at Norge også i framtida kan bidra på disse områdene. Vi burde kunne bidra med stipendmidler slik at etiopisk ungdom uavhengig av personlig økonomi kan gjøre seg nytte av de utdanningstilbud som fins i landet. Dette vil indirekte føre til økonomisk utjevning og demokratibygging.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Du blir over alt møtt med vennlighet, hjelpsomhet og gjestfrihet. Dette er på ingen måte kalkulert ut fra hva de måtte kunne få igjen. De er utrolig tålmodige. Dette er ofte bare positivt. Frustrasjon og irritasjon som preger andre samfunn over at ting tar tid synes ikke å være like vanlig her. Men jeg bør vel legge til at det også har hendt at jeg har tenkt, litt mer utålmodighet ville ikke skade landets utvikling.
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Flere enn i dag vil omtale seg selv som etiopiere og ikke bare klassifisere seg selv som tilhørende en eller annen folkegruppe. Men dette er helt avhengig av at vi får en fredelig utvikling uten borgerkrigslignende forhold. Den tekniske og økonomiske framgang vil fortsette, men folkeveksten vil føre til at antall fattige er like stort som før. Å håpe på at Etiopia igjen vil makte å produsere mesteparten av egen mat er vel ren utopi?
9. Hva er de tre viktigste tingene du føler du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
a. Jeg har fått lov til å være med å utvikle og utforme opplæringen av prester, teologiske lærere og ledere. Dette gjelder først og fremst Mekane Yesus kirken, men det har og kommet de andre evangeliske kirker i landet til gode.
b. Denne utdannelsen krevde lokaliteter og fasiliteter. Det var veldig meningsfullt å få lov til å være en del av bygging og planlegging.
c. Mekane Yesus kirken feirer nå sitt femtiårsjubileum. Den har vokst fra å være en evangelisk bevegelse ledet av misjonærer til å bli en nasjonal kirke med over 4 millioner medlemmer under et selvstendig og dyktig lederskap. Disse lederne har motatt impulser fra mange, mange forskjellige kanter, men at de aller fleste av dem også har vært mine studenter kan ikke annet enn å gjøre meg stolt og takknemlig.