1. Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Året var 1985. Bilder fra Etiopia hadde nådd nesten alle verdens TV-skjermer. Det var ikke om deres stolte historie, ikke deres mangfoldige rike kultur – men hungersnøden. Både regjeringen, hjelpeorganisasjoner og FN hadde blamert seg. Ingen hadde greidd å møte denne ufattelige tragedien i tide. Bildene viste hundretusener som samlet seg på tørre sletter og ventet på mat som ikke kom. FN bestemte seg for å opprette et kontor som skulle koordinere innsatsen til de mange giverne. Folk ble rekruttert i all hast Jeg ble valgt fra Norge og startet arbeidet uten noen gang å ha vært i Etiopia før.
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Først arbeidet jeg med å reise rundt for å finne hvor folk sultet og ikke hadde fått mat. På den tiden hadde 2/3 av befolkningen mer enn en dagsmarsj til nærmeste vei. Så vi fløy i polske helikoptre og engelske småfly, og reiste i dagevis med bil og av og til hest. Etter hvert fikk jeg ansvaret for å koordinere den hjelpen som kom etter matvarehjelpen; som såkorn, jordbruksredskaper osv. Når vi fikk kontroll over hungersnøden, ble det min jobb å være FNs kontaktperson overfor myndighetene med å utvikle et beredskapssystem som kunne hindre en ny hungersnød. Jeg dro hjem i 1988, men fortsatte med studier i hungersnødberedskap. Og fra 1996 – 1998 kom jeg tilbake og arbeidet med den etiopiske regjeringen. Jeg koordinerte arbeidet med å utvikle en femårs beredskapsplan mot hungersnød og katastrofer. Etiopia har gjort store framskritt, og selv om mennesker lever i det vi kan kalle en kronisk sult mange steder, så har de ikke hatt en katastrofal hungersnød slik som i 1985. Mange blander vanlig sult med hungersnød. Sulten finnes i de fleste land på kloden, men hungersnød er sjelden. Når du har opplevd den, vet du hva det er: du kan si akkurat når og hvor det skjedde. Det er det verste.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Det paradoksale er jo at dette landet som levde med hungersnød og krig, har formidlet så mye varme og glede til meg og min familie. Thor Heyerdahl sa en gang til meg at hans erfaring var at jo rikere et land er, jo mindre smiler de. Hungersnøden er forferdelig, men en moderat fattigdom kan inneholde masse kultur, fellesskap, varme. Når vi som familie kom tilbake til Norge første gangen, savnet vi denne varmen. Det var nesten så fikk et kultursjokk med å vende oss til Norge igjen. Etiopia har et mangfold i natur, språk og kultur som jeg tror må være større i dette ene landet enn i hele Europa (kanskje). Her finner du en årtusengammel skriftkultur, nomader og jeger/samlere, her er 80 forskjellige språk og tilsvarende mangfold, her har jødedom, kristendom og islam levd siden deres begynnelse. Det er et vakkert land med vakre mennesker.
Dessuten har jeg en sønn som har valgt å bo her det meste av året.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Første perioden vi levde her var det et militærdiktatur med utgangsforbud og en fordummende statlig kontroll av det meste. Det fantes knapt nok fortausrestauranter og å ha kikkert var farlig. Det nye regimet har skapt en livlig vekst i byene mest på godt og litt på vondt. Bilene har erstattet eslene. Addis Abeba har hatt en rivende utvikling. Krigen på 1980-tallet tappet landet for mye mer enn de krigene som har kommet senere. Det har blitt mulig å kritisere regimet til en viss grad, og opposisjonspartier tåles delvis. Men siste valget ble et skuffende tilbakeslag. Utvikling av demokrati og velferd vil ta generasjoner.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Å skaffe mat og utdanning til sin egen befolkning. Og å utvikle en type demokrati med folkelig deltakelse, fri kritikk og evne til kompromiss. Og å ta vare på jordsmonnet og ferskvannet.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Jeg er for tiden like mye opptatt av hvordan Etiopia kan best bidra til norsk utvikling. Det tror jeg dreier seg først om at Norge må oppdage at vår utvikling er umulig å gjenta i de fattige land, fordi da måtte vi har flere kloder – hvilket betyr at vi må endre våre utviklingsstrategier. For det andre vil man kunne oppdage at lykke og tilfredshet bare delvis er avhengig av materiell rikdom. For det tredje vil man kunne øse av et overflodshorn av menneskelig erfaring i et spennende kulturelt og religiøst mangfold.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Verdens åttende underverk: Lalibela, myldrende folkeliv i Harar og Merkato i Addis, hungersnød, arbeid blant spedalske, smilende varme mennesker, vakre kvinner, tålmodige esler.
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Omtrent samme sted på kartet. Bylivet vil vel fortsette å vokse i intensitet og kvantitet. Det avgjørende er hva som skjer på landsbygda der de aller fleste bor; med bøndenes landrettigheter og hvordan de greier å stoppe utarmingen av jordsmonn.
9. Hva er de tre viktigste tingene du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
For egen del har det gitt en ny bevissthet om menneskeliv og hvordan menneskeheten er skrudd sammen, nye venner og en styrking av vårt familiefellesskap.
For Etiopia – ja si det: Arbeidet mot hungersnøden på 1980-tallet var jo det viktigste man kan gjøre: å redde liv. 800.000 mennesker døde, men det var 10 millioner som trengte mat utenfra. De fikk det midt i en krig og i et ualminnelig vanskelig tilgjengelig landskap. Over 50 land og flere hundre organisasjoner deltok. Noen måtte koordinere dette. Vårt FN-kontor ble det som alle valgte å stole på.
Utvikling av beredskapssystemer er jo også en meningsfull oppgave. Hungersnøden er den katastrofen nest etter krig som drepte flest mennesker i forrige århundre – likevel fantes det nesten ikke gode systemer for beredskap. Branner, tyfoner, snøstorm på fjellet – ja der har vi beredskap. Men hungersnøden som vi oftest kan forutsi 3 – 6 måneder på forhånd hadde nesten ingen gode eksempler på systemer, når vi jobbet med dette på 1980-tallet. Jeg tror det er fordi hungersnød er en katastrofe som ikke rammer noen beslutningstagere, bare det fattigste i fattige land. Vi undersøkte akademiske institusjoner i Europa og Nord-Amerika og regjeringer i Afrika. Fant nesten ingenting. Tilslutt fant vi en del i India. Nå er det blitt bedre. Etiopia er en av de ledende land i Afrika på beredskapssystemer mot hungersnød.
10. Noe mer?
Jeg liker er å få vise fram Etiopia til folk fra Norge og andre land. Jeg elsker å oppleve deres fascinasjon, begeistring og overraskelse. Kona mi og jeg arrangerte derfor en tur i fjor i samarbeid med Fredrikstad Temareiser. Det håper vi å gjenta i påsken 2009.