Bernt Lindtjørn. Synspunkter på utviklingen i Etiopia.

Jeg er født og vokst opp i Etiopia. Som barn bodde vi Yavello og Dilla i sør Etiopia og i Addis. Mine foreldre var misjonærer for Norsk Luthersk Misjonssamband. Jeg har gått på norsk, etiopisk og engelsk skole, og fullførte Ethiopian School Leaving Certificate (12.klasse) før jeg flyttet til Norge som 17 åring. 

2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?

I 1978 kom jeg sammen med min kone Magnhild og to små barn til Etiopia. Senere fikk vi tre barn til som er født i sør Etiopia. De  fleste år har jeg arbeidet som misjonslege for NLM ved sykehusene i Yirga Alem, Gidole og Arba Minch. Under den store hungersnøden fra 1984 – 1986 ledet jeg nødhjelpsarbeidet i sør Etiopia.

Jeg har i alle år som misjonslege også vært en aktiv forsker, og har hatt et nært samarbeid med universiteter i landet. Også senere har jeg kombinert arbeidet som professor ved Universitetet i Bergen med undervisning,  veiledning, forskning og legearbeid i sør Etiopia.

I dag arbeider jeg med to større prosjekter:

a.     I et samarbeid med ni helse institusjoner og lokale bondeforeninger som dekker en befolkning på 2,5 millioner mennesker i sørvest Etiopia, arbeider vi for å redusere mødre og spedbarnsdødeligheten. Dette omfatter også et nytt forsøk i Etiopia med å utdanne ikke-leger til å utføre operasjoner (f eks keisersnitt). 

b.      I et større tverrfaglig forskningsprosjekt i samarbeid mellom fire etiopiske og to norske institusjoner forsøker vi å utvikle et varslingssystem for malaria epidemier.

3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?

Jeg har bodd i landet over 30 år. Det er mer en halvparten av mitt liv. Jeg er glad i Etiopia.  Og, det samme kan jeg si om min familie.

Av min far, som var en av hovedarkitektene bak dannelsen av Mekane Yesus Kirken, lærte jeg at  bygging av nasjonale institusjoner er en av forutsetningene for god samfunnsutvikling. Denne kirken, med like mange medlemmer som det er innbyggere i Norge, sammen med andre kirkesamfunn, har de siste 60 år endret det politiske landskapet i sør og vest Etiopia. Fra å være leilendinger underlagt et gammelt føydalsamfunn, styrer folket i dag sin egen region.  Det er slike langsiktige målsetninger som gir resultater alle så gjerne ønsker å oppnå med utviklingsarbeid.

4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?

Som gutt husker jeg godt at kvinner i Sidama brukte skinnklær. I dag har mange av deres barnebarn fått høyere utdanning. Noen av dem er også mine kollegaer.

Men, Etiopia er et sammensatt land. Under borgerkrigen i deler av Sidama (”den skjulte krigen”) omkring 1980,  tilbrakte jeg mange timer på operasjonsstuen for å behandle krigsskader. Noen år senere var store deler av Etiopia rammet av sult og uro.  Også, de første årene etter Derg regimets fall, var landet preget av uro.  I disse periodene hadde vi pågående registrering av dødelighet og forekomst av sykdom i deler av sør Etiopia. Det lærte meg at sosial uro fører til betydelig økt dødelighet, også i områder som ikke direkte er affisert av krig.

I dag er bildet endret, og råder optimisme i store deler av landet.  Mange har fått det mye bedre. Men, en visitt på en barneavdeling viser at underernæring fortsatt er et av de grunnleggende problemer i landet.

5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?

Også de indirekte konsekvensene av krig, hungersnød og politisk uro hadde negative effekter  for folks helse og utvikling. De siste 12-15 år har landet opplevd mer stabilitet og forutsigbarhet. Jeg håper denne stabiliteten vil fortsette, da det er den viktigste forutsetningen for utviklingen av landet.

6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?

Norge har siden den andre verdenskrig vært aktive i Etiopia, først og fremst gjennom misjonsorganisasjoner, andre private organisasjoner, og privat næringsvirksomhet. Deres arbeid var kjennetegnet med langsiktighet og forutsigbarhet.  Slik bidro de sammen med  nasjonale partnere til utvikling av landet.  De siste 45 år, har ”Det offisielle Norge” vært en viktig støtte i dette arbeidet.

Imidlertid er jeg noe usikker på innholdet og forutsigbarheten av ”norsk Etiopia-politikk”. I Norge er kontinuitet et nøkkelord for å få til en god samfunnsutvikling. På samme måte er det viktig at norsk støtte til Etiopia er langsiktig og forutsigbar. 

7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia? 

De sterkeste inntrykkene har jeg nok fra møter med de mange pasienter på  sykehusene og på landsbygda. 

Men, jeg tenker ofte på endringene som har skjedd i landet. Som 11 åring opplevde jeg at Abebe Bikila kom til Addis Abeba fra Roma. Han hadde vunnet olympisk gull i maraton. Etiopia var det stolteste landet i verden! Denne stoltheten ble ødelagt under Derg regimet,   og mange skammet seg over å tilhøre  dette landet. Nå er optimismen i ferd med å komme tilbake. 

8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag? 

Etiopia selv ønsker å utvikle seg fra å være en av verdens fattigste nasjoner til å være i ”mellomsjiktet”. Om landet vil kunne nå tusenårsmålene er usikkert, men det legges i dag et godt grunnlag for en positiv utvikling. Over 20 universiteter bygges. Mange tusen får utdanning. Det skaper nye arbeidsplasser.  Og, bøndene får mer for sine produkter.

Mens landet, f eks innen helse, tidligere kopierte løsninger fra utlandet, bruker offentlige myndigheter i dag egne erfaring får å tilpasse løsninger.

Etiopia er i dag et samfunn i store endring.

9. Hva er de tre viktigste tingene du har oppnådd gjennom ditt  virke i Etiopia? 

Jeg får lov til å være deltager i team av dyktige etiopiere som arbeider på sykehus, innen offentlig helsetjeneste og på universitetene. I dette arbeidet får jeg kombinere praktisk helsearbeid med veiledning, utdanning og forskning. Og,  først og fremst gjennom mine medarbeidere, får jeg være med å bidra til utviklingen av sør Etiopia, og av landet:

a.     Som lege får jeg være med å behandle mange pasienter. Denne pasientkontakten gir meg også verdifull erfaring som er relevant for å bedre rutiner, drive undervisning og veiledning, og å bedre offentlig helse.

b.     Vi var blant de første som startet HIV behandling i landet, og dokumenterte at HIV behandling lar seg gjennomføre med like gode resultater som i Europa.  Vi har også vist at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for et fattig land som Etiopia å behandle HIV pasienter.  Kanskje enda mer bruk av HIV testing og behandling vil gjøre oss i stand til å kontrollere epidemien?

c.      Etter mange års utviklings- og forskningsarbeid, har vi endret etiopisk health policy gjennom f eks å utvikle en modell for sykehusfinansiering. Dette er nå blitt etiopisk lov. Og, i det siste året er vi med å endre måten tuberkulosearbeid organiseres på ved å desentralisere mer av arbeidet til bondeforeningene gjennom health extension workers.  Dette har ført til at mange flere, særlig kvinner, får behandling.