1.Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Mine foreldre kom her som misjonærer for NLM for 58 år siden, denne månden. De hadde selv vært gift en måned da de landet på Old Airport. Og som yngst av fem søsken ble jeg født i sør, i Dilla. Jeg bodde her 12 år som barn, og gikk på den norske skolen på Casa Inches i fem år. Nå holder jeg på med mitt 14 år som voksen, etter at jeg kom ut igjen i 1990, og begynte å arbeide for Mekane Yesus kirken gjennom NLM.
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Jeg gikk først ett år på Språkskolen for å få det amhariske språket på plass, deretter var jeg tre år i sør, med base i Awasa. Jeg arbeidet i søndagsskolearbeidet for en av synodene i Mekane Yesus kirken, og reiste over hele sør i et team samme med 3-4 etiopiere og hadde kurs for barne, ungdoms og kvinneledere i kirka. Dette var utrolig lærerike år, med å jobbe så tett sammen med etiopere, oppleve kirka på grasrota og lære mye om kultur og samfunnsliv.
Senere har jeg vært delt mellom å være akademisk rådgiver ved språkskolen i Addis Abeba (hvor vi underviser i amharisk og andre etiopiske språk etter behov), samt undervise ved Mekane Yesus kirkens College for Ledelse og Administrasjon (et college med godkjenning fra Ministry of Education som gir ulike diploma og degree program).
Dette siste året har jeg blant annet vært koordinator for en klasse på 25 kvinner som er inne til et ettårs kurs i Ledelse, og det har vært et utrolig spennende bekjentskap! Dette kurset gis gjennom kirka, men vi på Colleget legger til rette for det praktiske. Kvinnene får her ToT eller Training of Trainers-kurs i ledelse og administrasjon, utviklingsfag, bibelfag, og ulike fag som omhandler helse.
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Det er mange som sier at mer enn noe annet afrikansk land så er Etiopia et land som gjør noe med deg. Og jeg er en av ganske mange såkalte ”third-culture-kids” som er vokst opp her og senere kommet tilbake hit, så det er ser ut til å være noe i det! Jeg har hele tiden hatt spennende og meningsfylte oppgaver, og nå som jeg er gift her gir det meg et nettverk og en inngang i kulturen som hjelper veldig godt på trivselen.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Som barn var det stas å få komme en tur på den norsk-eide Mosvoldbutikken, den hadde absolutt alt et barn kunne ønske! Idag er byen full av flotte moderne butikker og bygg. Og det er ikke mer enn ca ti år siden vi sperret øynene opp da vi så noen som snakket på mobiltelefon på gata! Men godene kommer desverre ikke den jevne mann og kvinne til gode, og gapet mellom fattig og rik ser ut til bare å øke. Etiopia er og blitt et mer utadrettet land, og kontakten med omverdenen preger språk, mote, kunst og musikk på en helt annen måte enn før.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Her kan nok nevnes mange ting, som primære tjenester på landsbygda, matvaresikkerhet osv. Men fra mitt ståsted vil jeg nevne en av de tingene jeg ser på som utrolig viktig, og det er utdanning generelt, og da særlig utdanning for kvinner. Kvinnene er ofte betegnet som ”limet” i samfunnet, og kan en få være med å gi de en bred kunnskapsbakgrunn, økt selvtilllit og en verdig hverdag tror jeg en kan får endret på mange andre ting i samfunnet. Samtidig er jeg veldig klar over at i et mannsdominert samfunn må mange holdninger til manns-og kvinnerollen endres hos mannen før livet til kvinnene kan forbedres. Derfor har det også vært veldig meningsfylt å være med å legge tilrette for dette kurset i Ledelse jeg nevnte som vi gir via Mekane Yesus sitt College. Jeg har sett gjennom flere runder med slike kurs at det gir kvinnene en egen trygghet og selvtilllit, og de er effektive forandringsagenter i sine samfunn når de går tilbake. De fleste er tilbake til hjemstedene sine i ulike stilinger, men flere har gått videre med høyere utdanning, og ei studerer idag til sin mastergrad på NLA i Bergen!
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Jeg er på ingen måte noen utviklingsekspert, men igjen tror jeg muligheter til utdanning er viktig. Når vi sammenligner med vårt eget land er utdanning en rettighet vi tar som en selvfølge, og ofte er skole og læring noe vi alle har akket oss over fra tid til annen. Når jeg tenker over det tror jeg ikke jeg har hørt noen her ute klage over at skole er kjedelig, enda de ofte sitter i klasser på over 100 barn og det er lite eller ingen individuell tilrettelegging!
Hvordan slike bidrag skal gjøres må diskuteres i tett dialog med mottakerne. Og igjen tror jeg kvinnerelaterte innsatser er noe landet har igjen for i generasjoner etter denne.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Smilene og de lune kommentarene. Smilene til mennesker som ofte lever under vanskelige og kummerlige forhold, og hadde hatt all grunn til å klage over livet, men som likevel har råd til et godt ord og et godt smil! Og de gode vitsene de kommer opp med under de verst tenkelige forhold.
For ikke å snakke om den klokke-faste troen de har på at Gud har kontroll! Og jeg tror ikke det bare er en språklige formuleringer (amharisk er et veldig religiøst språk...!), eller en nødløsning fordi de ikke kan sette sin lit til pensjoner og forsikringer i øst og vest slik vi fra overflodssamfunnet Norge kan! Det setter livet i litt større perspektiv å møte slike mennesker!
Dessuten var min første tur til Axum og de andre historiske stedene for 10 år siden en aha-opplevelse for meg. Under Derg-tida var det ikke mye muligheter for lange turer, da en til tider måtte søke om å få fylle 10 liter bensin hvis en skulle ut og kjøre! Men det å se hva Etiopia har vært i tidligere tider og se de flotte historiske stedene gjorde noe med meg. Jeg kan se hvor noe av den etiopiske stoltheten og verdigheten har sitt utspring!
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Jeg håper den gode utviklingen som er på gang vil komme enda flere av de aller fattigste til gode!
9. Hva er de tre viktigste tingene du føler du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
1. Det mest nærliggende er omleggingen på Språkskolen til en ny språklæringsmetode. Vi drev i mange år under et veldig tradisjonelt og mer grammatikkbasert system, hvor våre utenlandske studenter selvfølgelig også lærte språk, men ikke så bra som vi ser de gjør det nå.
Den nye metoden heter ”Growing Participator Approach”, og er både grundig, gøy og effektiv! Det har vært en kjempeomlegging som begynte i vår, og nå har vi fornøyde elever og en kjempefornøyd stab som koser seg over mulighetene for kreativitet som metoden gir rom for. Dessuten er den mye mer fleksibel, slik at vi kan ta inn studenter (som vil lære individuelt eller i grupper) i løpet av hele året. I tillegg kan vi legge til rette for undervisning av andre etiopiske språk dersom det skulle være behov for det, siden alt vi trenger er én person som snakker dette lokale språket. Resten tar metoden seg av.
Og herved har jeg lagt inn et godt ord for nordmenn i Etiopia som enten har lyst å lære språk fra bunnen av eller har lyst å friske opp kunnskapene på det nivået de måtte befinne seg på!
2. Colleget jeg har jobbet deltid på var tidligere en avdeling under det teologiske seminaret til Mekane Yesus kirken. Det å være med å utvikle det til et College med godkjenning av myndighetene har vært en kjempespennende og lærerik prosess.
3. Og igjen kursene i Ledelse for kvinner som jeg har nevnt tidligere. Det å få være med å gi de økt kunnskap og selvtillit til å gå tilbake til sine hjemsteder for å prøve å gjøre gode endringer i samfunnet har vært veldig meningsfylt.