1.Når kom du første gang til Etiopia og hvorfor?
Jeg kom hit med mine foreldre i 1963. De arbeidet for Mekane Yesus kirken, og min far var rektor ved et Teacher Training Institute i Yirgalem. Jeg vokste opp som internatelev ved Den norske skole i Addis Ababa og gikk senere på “ General Sandford School” (The English School
2. Hva har du arbeidet med gjennom dine forskjellige opphold i Etiopia?
Mitt arbeid her har vært knyttet opp mot kirke og misjon og senere ved universitetet i Addis Ababa.
Første oppdrag var gjennom Kirkens Nødhjelp i Borena i 1974, hvor jeg jobbet med et “Food for work” program.
Etter utdannelse i Norge kom jeg tilbake hit som misjonær med kone og små barn i 1982. Etter at jeg tok min doktorgrad i tverrkulturell kommunikasjon ble jeg på slutten av 90 tallet sekundert gjennom Institutt for Menneskerettigheter ved UiO til Addis Ababa University (AAU) .Der ble jeg ble jeg knyttet til et prosjekt ved “Department of Political Science and International Relations ” (DPSIR) . I dette prosjektet arbeidet jeg i et triangel samarbeid med Mediehøgskolen (Gimlekollen) , UiO og AAU i fem år. Deretter utviklet vi en ”forlengelse” av dette prosjektet , et demokrati og menneskerettighetsprosjekt med utgangspunkt i Mediehøgskolen Gimlekollen, Kristiansand, -hvor vi som en del av denne institusjonen var med på å bygge opp et Mastergradsstudium i journalistikk ved universitetet her. Jeg tror akademia kan være et instrument for å fremme demokrati og godt styresett!
3. Hva er det som gjør at du stadig har kommet tilbake til dette landet?
Etiopia blir man aldri ferdig med! Dette landet har en så kompleks og interessant historie. Kulturen og mangfoldet har så mange fasetter. Selv om Etiopia er stolte av sin kultur, og tar vare på den, så er det etiopiske samfunnet på ingen måte statisk. Her vil jeg tilføye at det er veldig vanskelig å fullt ut forstå dette mangfoldet.
Det er noe høyverdig og fint med den etiopiske folkesjelen, bl.a en verdighet i mellommenneskelige relasjoner. Og når man har hatt et forhold til landet i 45 år-, bodd her med mor og far, og senere med kone og barn, så er det et land det er naturlig å komme tilbake til, et land en er knyttet til for livet.
Det er så mange utfordringer her. Meningsfylte utfordringer som man utfordres til å gjøre noe med. Det er så annerledes fra Norge. Etiopiere jeg kjenner, som har besøkt
Norge, sier at i Norge ”er prosjektene ferdigstilt”, i Etiopia er det så mye uferdig.
4. Hvordan vil du beskrive utviklingen i Etiopia fra første gang du kom hit til i dag?
Da vi kom hit på 60-tallet var befolkningen et sted mellom 30 og 35 millioner, mens idag har Etiopia nærmere 80 millioner innbyggere.
Jeg husker hvordan det var å kjøre fra Addis Ababa til Awasa, på en støvete grusvei. Jeg husker akasie-skogen på Arsi-sletta.
Befolkningseksplosjon og manglende miljø og naturvern har skapt store utfordringer.
I dag er det mye som er forandret, særlig med tanke på utvikling av infrastruktur. Men det er fortsatt mange av de samme politiske utfordringene som ikke er løst. Med hensyn til landreformer har Etiopia hatt flere løsningsforsøk. Under Haile Selassie`s regime hadde man et føydalt system, Derg regimet hadde sine kollektiver, mens landreformen fortsatt er en politisk utfordring for dagens politiske styre.
Spørsmålet om hvordan man kan styre en nasjonal stat med mer enn 80 etniske grupper, og å skape en balansert styreform i forhold til sentral makt og periferi er heller ikke løst. Haile Selassie`s Etiopia var veldig sentralisert, Derg regimet fortsatte den sentrale styringsstrukturen med et helt annet ideologisk grep, og dagens myndigheter forsøker en føderal styringsform.Heller ikke dagens styre er inkluderende nok i forhold til maktfordeling mellom de store folkegruppene.
Etiopia har fortsatt uløste konflikter med naboland som Eritrea og Somalia, og disse konfliktene har vært utfordrende fra keiserdømmets tid ( Jeg presiserer at jeg begrenser meg til Etiopia`s moderne historie).
Det blir vanskelig å evaluere hvilken av de tre regjeringene som har var nærmest en god løsningsmodell. Men det er et faktum at det er landreform, sentral /perifer styringsmodell, og forholdet til landene rundt Etiopia som har vært, og som er Etiopia`grunnleggende utfordring.
5. Hva mener du er Etiopias største utfordringer i utviklingssammenheng?
Etiopia har hatt et enormt driv de siste årene når det gjelder infrastruktur og vekst. Jeg tror landet har tatt store steg mot modernisering. Men denne utviklingen er ikke bærekraftig uten fred, og uten at man få en “enhetsfølelse” i Etiopia..Den økonomiske veksten spises mye opp av befolkningsveksten.
6. Hvordan og på hvilke områder mener du Norge best kan bidra til etiopisk utviklingspolitikk?
Norge er et lite land med 4,5 millioner innbyggere. I Etiopia har man nærmere 80 millioner innebyggere og over 80 forskjellige etniske grupper. Norge har en forholdsvis homogen befolkning og utrolige økonomiske ressurser, omgitt av fredelige naboer. Det blir derfor vanskelig å sammenligne rammebetingelsene. Som samarbeidspartnere tror jeg vi trenger en porsjon ydmykhet. Vi er ivrige, og tror vi har løsninger. Det er vanskelig å være samarbeidspartner på en riktig måte i et så komplekst samfunn som Etiopia. Istedet bør vi kanskje bestrebe oss noe mer i forhold til utsagnet: “ Den vet best hvor skoen trykker, som har den på”.
I våre samtaler med etiopierne bør vi lytte til deres tanker og løsningsmodeller, og la dem få forklare hvorfor de gjør det de gjør. Vi vil sikkert være uenige på mange punkter. Allikevel må vi ta utgangspunkt i det vi er enige om, og bidra der Etiopia ønsker samarbeid. Vi må fokusere på områder der det kan skapes verdier og bærekraft. Hvis vi klarer å skape et kommunikasjonsrom, og det skal vi sterkt bestreve, kan vi over tid utvikle samtalen om de mer prinsippielle utfordringene.
7. Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i Etiopia?
Det som har gjort sterkest inntrykk på meg er hvordan den enkelte etiopier ”byr på seg selv”. De medmennskelige verdiene preger de medmenneskelige relasjonene på det personlige plan. Nå har riktignok globalisering og vanskelige politiske år også endret dette noe, men mangfoldet i etiopisk kultur har en fellesnevner, preget av vennlighet og gjestfrihet i mellommenneskelige relasjoner. Det mye verdighet i Etiopia! .
8. Hvor vil Etiopia være om 10 år fra i dag?
Om ti år håper jeg at man har funnet en felles, inklusiv maktfordeling. Jeg håper at de vonde politiske sårene fra fortiden kan gro, og hvor en ny generasjon skaper en “enhetsfølelse”, og tro på framtida i Etiopia. Forskjellige grupper i Etiopia har påført hverandre for mange sår, derfor trenger Etiopia et oppgjør/forsoning mellom folkegrupper som under de tre siste regjeringene har utviklet fiendskap og vold mot hverandre.
Jeg håper på en felles nasjonal dugnad. Og et ”nytt Etiopia” med målsettingen :“Unity in diversity”.
9. Hva er de tre viktigste tingene du har oppnådd gjennom ditt virke i Etiopia?
Jeg har ikke så store tanker om hva jeg har oppnådd. Jeg håper jeg har vært en liten bidragsyter i prosesser for å utvikle noe i positive retning. Hvis jeg har vært en ”team-player” her, så er det det viktigste.
Jeg er glad for å ha vært en av mange teologisk lærere og prest i en av Afrikas største lutherske kirker.
Jeg er også litt stolt over at jeg har vært med å opprette et Institutt for Journalistikk ved AAU, og dermed vært med å legge grunnen for et Masterstudium i Journalistikk i Etiopia
Dette tror jeg på sikt vil bidra til det journalistiske miljøet og demokratiutvikling i Etiopia. Til nå har 100 studenter blitt uteksaminert med mastergrad, under til dels vanskelige politiske rammebetingelser. Hvis Addis Ababa University tar vare på sitt utgangspunkt, så vil de kunne stå i kontakt med de beste journalistiske instituttene i Afrika.