Etiopias økonomiske situasjon i lys av den globale økonomiske krisen
Statsminister Meles Zenawi innrømmet for første gang i spørretimen i Parlamentet sist uke at etiopisk økonomi har alvorlige strukturelle problemer som gjøres enda mer alvorlige av den globale finansielle krisen. Fortsatt fremholder imidlertid statsministeren stor fremtidsoptimisme med vekt på fortsatt eksportvekst.
Statsministeren innrømmet imidlertid at evnen til å generere tilstrekkelig utenlandsk valuta gjennom eksport til å holde momentumet i den økonomiske veksten gående, var truet. Meles mente at eksport-veksten måtte dobles og mente at dette ville kunne være mulig, til tross for problemene for etiopiske eksportvarer og i markedene for disse varene. Han viste til at de tidligere problemene med høye råvarepriser på viktige importprodukter, som olje og kunstgjødsel, nå var redusert, og at importregningen derfor kunne reduseres. Han sa videre at valutareservesituasjonen nå igjen var bedret og at det derfor fløt mer valuta ut i markedet. Han viste videre til at regjeringens behov for å kjøpe betydelige mengder hvete ("8 mill. quintals" i fjor) for å søke å motvirke inflasjonen hadde belastet importregningen betydelig. Han viste til at presset med mye høyere etterspørsel enn tilbud på en rekke varer fortsatt er et problem (han nevnte spesielt sement og stål til den sterkt ekspanderende bygningsindustrien).
Statsministeren nevnte ikke importsubstitusjon i sin tale (selv om det er kjent at regjeringen jobber med slike tiltak), men vektla fortsatt eksportvekst innen kaffe, og horti-og florikultur, samt lær-og skinnvarer som hovedvekstområder. Han mente at den gradvise devalueringen av birr (hittil i år 20 %, men forventet å bli 30-40% i løpet av våren) ville stimulere til fortsatt vekst i eksportsektoren. Statsministerens klare erkjennelse av at Etiopias økonomi står overfor alvorlig strukturelle problemer var en ny vending, og leder forhåpentligvis til at regjeringen gradvis åpner opp for ytterligere tiltak, herunder nye runder med devaluering av valutaen. Dette vil kunne styrke viljen til innenlandsinvesteringer, herunder spesielt innen produksjonsområder som kan lede til importsubstitusjon. Særlig meierisektoren og videreforedling innen fruktproduksjonen ligger beleilig til.
Til tross for den globale finansielle krisen kan Ethiopian Airlines vise til nye rekordoverskudd for virksomheten, 515 millioner birr (over 350 mill. NOK ) for de første 6 måneder av det etiopiske budsjettåret. Flyselskapet kan vise til en passasjervekst på 19 % og cargovekst på over 100 %. Dette til tross for at selskapet har måttet lease fly etter at Boeings nye Dreamliner er sterkt forsinket i leveranse til Ethiopian.
På den andre siden har valutamangelen vært så prekær at Coca Cola-selskapet her har hatt problemer med å skaffe valuta til innsatsvarene i produksjonen og har stoppet driften i noen uker, men forventes å starte opp igjen i løpet av neste uke.
Inflasjonen flater ut, på årsbasis januar 2008-januar 2009 er inflasjonen nå beregnet til 38 %, i følge Verdensbanken. (tilsvarende tall for juli 2007-juli 2008 var 64%; altså en betydelig reduksjon i inflasjonen, men fortsatt problematisk høy). For matvarer isolert er prisøkningen 45% på årsbasis. Det er frykt for en ny inflasjonsspiral i lys av dårlig regn i den korte regntiden (belg) i februar.
Det er en rekke kritiske røster til regjeringens håndtering av den økonomiske krisen, herunder fra opposisjonen i Parlamentet der statsminister Meles Zenawi sist uke fikk en rekke kritiske spørsmål. Næringslivsavisen The Fortune har dessuten de to siste helger stilt retoriske spørsmål ("Meles' Promises: Can he Really Ride the Tide?" og "Is Ethiopia Attempting to Live Beyond its Means?") i to kritisk anlagte artikler mot regjeringens tro på fortsatt eksportvekst fra Etiopia.
Finansinstitusjonenes aktiviteter. IMFs andre lån på 150 millioner USD fra Exogenous Shocks Facility (ESF) er ennå ikke utbetalt grunnet noe uenighet mht. vilkår og nødvendige policyendringer fra etiopisk side. Selv om regjeringen har satt i gang dramatiske tiltak for å begrense pengestrøm og inflasjon gjenstår ennå detaljer for IMF-lånet er på plass. IMF spådommer om at Etiopias vekst i 2009 vil falle fra over 11% til 6.5% karakteriserer Verdensbanken for optimistisk.
Verdensbanken presser myndighetene hardt med sikte på å få til en ytterligere devaluering av den etiopiske birr. Hovedbegrunnelsen er at dette vil kunne sikre, og endog, øke etiopisk eksport. Banken mener Etiopia bør la valutaen bli styrt utelukkende av markedet. Verdensbanken presser også regjeringen til å redusere pengetilførselen ("money supply growth"), noe regjeringen allerede har gjort. Verdensbanken mener derfor at regjeringen langt på vei har gjort det som kan forventes. I en samtale med Verdensbankens representant Ken Ohashi sist uke sa denne at han forventet at regjeringen ville la birren svekke seg ytterligere 10-20% i løpet av de neste par månedene. Han mente imidlertid at valutamangelen vil fortsette å være et problem for Etiopia dersom de ikke lykkes med fortsatt eksportvekst og importreduksjon (importsubstitusjon). Som ambassaden tidligere har fremhevet, peker Ohashi på meierisektoren og foredling av landbruksvarer som de viktigste sektorer Etiopia kan lykkes med importsubstitusjon (Verdensbanken bruker ikke selv begrepet importsubstitusjon, men det er de de snakker om). Ohashi sier at Banken vil hjelpe Etiopia med å styrke innenlandsk produksjon og nevner da spesielt investeringer til juice og meieriproduserende maskiner, pakkemaskiner o.l.
Ken Ohashi viser ellers til sin delvis kredittbaserte og delvis gavebaserte støtte til kunstgjødsel, og refererer til mulig ytterligere støtte ("there have been some discussions of possibly providing additional support") uttaler han til avisen The Reporter og henviser her til den dialog bl.a. Norge har hatt med Verdensbanken og det etiopiske Finansdepartement om dette.
Regjeringstiltak og posisjoner
Regjeringen går videre med forslaget til en helseforsikringlov, som sist uke ble diskutert med Ethiopian Employers' Federation i et større seminar i Addis Abeba.
WTO
Etiopia går aktivt videre med sin tilslutningsprosess til WTO. Sist uke besvarte regjeringen over 100 nye spørsmål fra USA, EU og Canada. Spørsmålene var en oppfølging av Memorandum on the Foreign Trade Regime (MFTR) som Etiopia presenterte i 2007. USAs 'Deputy Trade Representative' ambassadør Peter Allgeier holdt møter i Addis Abeba sist uke og oppfordret Etiopia til å åpne bank-og telekommunikasjonssektorene, tvert i mot handels-og industriministerens sterke forsikringer om at Etiopia ikke vil gjøre dette på kort sikt. I Allgeiers samtale med statsminister Meles Zenawi skal imidlertid denne har ønsket å akselerere prosessen med WTO-tilslutning og da vil også bank-og telekommunikasjonssektorene gradvis åpnes. I et intervju med næringslivsavisen The Capital uttalte Allgeier at han trodde regjeringen gradvis ville forstå fordelene ved en gradvis liberalisering av disse sektorene. Avisen siterte dessuten eksperter som hevdet at Etiopia allerede i 2013 kunne slutte seg til WTO.
WTOs generaldirektør Pascal Lamy besøkte også Etiopia sist uke og ifølge samme avis skal Lamy ha sagt at det blir langvarige og vanskelige diskusjoner før Etiopia lykkes med medlemssøknaden.
Trakk fra investeringsfronten
Etiopia scorer høyt på flere investeringsindekser i følge de etiopiske næringslivsavisene. Den britisk baserte African Rainbow rangerer Etiopia og Nigeria på topp som potensielle investeringsmarkeder, foran Sør-Afrika, Mauritius og Tanzania. Det er viktig "for investors to make sure they don't miss a trick by overlooking a country they would otherwise have missed" sier Katharine Pulvermacher, CEO i African Rainbow til the Monitor. Kanskje tenker de høy risiko, høy profitt, selv om ambassaden vil hevde at Etiopia har et helt forskjellig investeringsklima fra Nigeria, særlig på korrupsjonsfronten.
Saudi-etiopieren Sheik Mohamed Al-Amoudi er fortsatt en viktig investor i Etiopia. Med 16 selskaper i Midroc-gruppen i Etiopia (i tillegg til sin omfattende virksomhet i Saudi Arabia og Sverige) har han klatret til 73 plass blant verdens rikeste personer. Hans engasjement i Etiopia spenner fra eiendom, gullutvinning, en rekke produksjonsbedrifter, hotellvirksomhet m.m-
Energisektoren
Fortsatt er ikke de nye kraftverkene Tekeze og Gilgel Gibe 2 operative. Vannmangelen i reservoarene til de operasjonelle kraftverkene, sammen med den store etterspørselsveksten (21% årlig) gjør at elektrisitetskutt igjen er innført. Disse forventes å ville vare frem til juli. Når det nye kraftverkene vil starte driften i løpet av de nærmeste 6-9 måneder forventes det å doble Etiopias nåværende kraftproduksjon på noe over 800 MW. Ethiopian Electric Power Corporation (EEPCO) har over 4000 transformatorer av forskjellig størrelse under bestilling, men også dette statsmonopolet merkes av valutamangelen i landet. Etableringen av mindre private kraftverk, med leveringsavtaler til EEPCO, er fortsatt aktuelt.
Korrupsjon, godt styresett, skatt
Kampen mot korrupsjon og skatteunndragelser trappes opp. Etter omorganiseringen av skatte-og avgiftsetaten i fjor har 'Revenue and Customs Authority' igangsatt en kampanje mot skatteunndragelser gjennom en omfattende kontroll av selskapers virksomhet de siste 4 år. I løpet av de siste tre uker er det avdekket tildels grove skatteunndragelser i over 100 selskaper, hvorunder det groveste tilfellet viste unndragelser for over 108 millioner birr (ca. 75 mill. NOK).
Federal Ethics and Anti-Corruption Commission (FEACC) har presentert til Parlamentet en 'Asset Registration Proclamation' for videre behandling som krever full åpenhet om alle økonomiske forhold til FEACC. Kravene omfatter fem grupper: i) Parlamentsmedlemmer i det føderale parlamentet og i Addis Abeba og Dire Dawa, ii) ministere og kommisjonærer, iii) dommerstanden og påtalemyndigheten, iv) forsvarsstaben, politi og etterretning og v) andre høyere embetsmenn. Gaver over 1250 NOK vil bli ulovlig etter den nye loven.
Matvaresituasjonen
Landbruksproduksjonen viste til en produksjonsvekst på 8.25% for den lange regntiden 2008/2009. I følge landbruksdepartementet skyldes veksten bedre tilgang til kunstgjødsel og tilpasset såfrø. Landbruksdepartementet ønsker derfor å øke kunstgjødselimproten fra ca. 490.000 tonn i fjor til 680.000 tonn i inneværende år for ytterligere å øke produksjonen. Som tidligere meddelt i egen innberetning står Yara for hoveddelen av importen av kunstgjødsel til Etiopia.
Det dårlige regnet i den korte regntiden (belg) vil igjen få konsekvenser for matvaresikkerheten og myndighetene mener at så mye som 4.9 millioner mennesker vil ha behov for matvarebistand, mens FN-systemet mener behovene vil kunne bli mer omfattende.
Andre lands næringslivsengasjement
Et større tyrkisk firma er blitt fratatt lisensen for drift av en stor tekstilfabrikk i Arba Minch med om lag 1000 ansatte etter at selskapet kom på kant med fagbevegelsen for ikke å ha innbetalt pensjonsforsikringer. Selskapet har dessuten ikke betalt elektrisitetsregninger, skatter eller regninger til en rekke underleverandører. Saken er skadelig for tyrkiske interesser som er på en stor innmarsj i Etiopia.
Den kinesiske bilprodusenten Lifan har annonsert at de vil etablere en bilfabrikk i Etiopia. I dag blir karosseri fra Lifan satt sammen (assembled) i Etiopia med motorer fra Holland til de populære etiopiske bilene Abay, og med en ny modell Awash på trappene. Kineserne ønsker nå å utvide virksomheten til selv å produsere bilene i Etiopia.
En fransk næringslivsdelegasjon med en rekke store franske bedrifter besøkte Addis Abeba sist uke. Frankrikes ambassade har imidlertid været tilbakeholdende med opplysninger.
En rekke bedrifter, herunder Midroc, vurderer etablering av virksomhet innen meieriproduksjon og foredlingsindustri innen landbruk
Norsk næringslivsengasjement
Yara får fortsatt mye oppmerksomhet i pressen gjennom sin solide posisjon på kunstgjødselsmarkedet. Norges deltakelse på næringslivsmessen (se under) fikk positiv oppmerksomhet, herunder for Fairtrade-produkter, inkludert Mester Grønns roseimport. Det norske teleselskapet IPhone har hatt samtaler i Addis Abeba. Ambassaden har dessuten mottatt henvendelser fra, og hatt samtaler med, kinesiske selskaper som ønsker et samarbeid med norske selskaper innen vannkraftutbygging. Etiopiske myndigheter etterspør også fortsatt norske selskapers engasjement på dette felt, herunder spesielt oppfølging etter Jacobsen Elektros besøk høsten 2008.
Handels-og næringslivsmesser. Ethiopian Business Directory
'13th Addis Chamber International Trade Fair' ble avviklet 26. februar til 4. mars med deltakelse fra 23 land, derunder Norge. Ministre/statssekretærer deltok fra Russland og Italia og høynivådelegasjoner fra Iran, India og Kina. Den norske standen var godt besøkt og fikk også positiv oppmerksomhet ved at handels-og næringsminister Girma Birru avla den besøk. Flere hundre henvendelser fra interesserte etiopiske forretningsfolk besvares i disse dager.
25.-29. mars avvikles '3rd. International Trade Exhibition for Horticulture and Floriculture' med bred deltakelse fra nasjonale og internasjonale selskaper. I følge et intervju med lederen i Ethiopian Horticulture Producers and Exporters Association i helgens utgave av næringslivsavisen The Capital vil Yara delta sammen med en rekke selskaper fra Europa inne frøproduksjon, kunstgjødselleverandører, drivhusprodusenter, bioteknologi-bedrifter m.m. I alt 130 selskaper er forventet å delta.
11.-15. juni arrangeres '2nd Addis Chamber International Trade Fair in Agriculture and Food' - AGRIFEX Ethiopia (se www.addischamber.com) under mottoet "Growth: It's All in Our Hands" Kontakt kan skapes gjennom tradefair@addischamber.com .
Addis Abeba Chamber of Commerce and Sectoral Associations utgir i disse dager Addis Ababa Business Directory 2008-2010, en 466 siders solid dokumentasjon på etiopisk næringsliv, som også kan fåes på CD fra de ovennevnte adresser.
Kvinners rolle i næringslivet
Center for African Women Economic Empowerment (CAWE) har fått en del positiv oppmerksomhet i pressen i den senere tid. I et bredt anlagt intervju i næringslivsavisen The Capital sist helg ble lederen Nigest Haile intervjuet om kvinners situasjon med fokus på kvinne-eide bedrifter innen eksportbransjen. CAWE har opplæringsprogrammer i internasjonal handel, web-baserte handelsinformasjon, produktutvikling, markedspromotering og forberedelse av deltakelse i internasjonale handelsmesser.
Av mer fremgangsrike etiopiske kvinner kan nevnes at lederen for Ethiopian Commodity Exchange (ECX) Dr. Eleni Gebre-Medhin representerte Etiopia i et pre-G20 Business toppmøte i Downing Street, der hun presenterte et papir om perspektivene for små, relativt isolerte afrikanske økonomier i lys av den globale finansielle krisen.
Eksportutsikter.
I følge Tsegaye Abebe, leder for Ethiopian Horticulture Producers and Exporters Association trues ikke etiopiske blomstereksportører i samme grad av krisen som andre afrikanske land (herunder Kenya). Han innrømmer imidlertid problemer, og fremhever reduksjon i prisnivå på 10-15 %, men sier samtidig at prisfluktuasjoner ikke er uvanlig. Produsentene forsøker imidlertid å utvide rekken av eksportland utover Europa, herunder Midt-Østen, Japan og Russland. Ukentlig eksportvolum på 1300-1500 tonn for roser, frukt og grønnsaker er ennå ikke blitt rammet av de økonomiske nedgangstidene.
Skoindustrien utvikles videre og utvider sine eksportmarkeder. Regjeringen ser at etiopisk skoindustri kan bidra til å avhjelpe valutamangelen og opptrer meget støttende for industrien. I en større artikkel i næringslivsavisen The Fortune fremheves Peacock Shoes som et eksempel på en fabrikk med suksess i eksportmarkedet. Eieren av fabrikken Elias Bedada, har selv funnet etiopisk produserte sko i norske skobutikker med innersåle fra Italia som sier at skoene er produsert i Italia. Han har igjen i kontakt med ambassaden anmodet om bistand til direkte eksport til Norge.