Valutamangel er det store samtaletemaet i etiopiske næringslivskretser. Valutamangelen utgjør ikke bare en trussel mot forbruksimport, men for investeringer. Inflasjonen er fortsatt høy om enn noe lavere enn sent i fjoråret. Matvareprisene har stabilisert seg etter innhøstningsperioden november-januar. Eksportbransjen vil ikke makte å ekspandere som planlagt, snarere en svak reduksjon. Overføringer fra diasporaen som utgjorde over 1 milliard USD i fjor kan komme til å reduseres . Det meget sterkt voksende eiendomsmarkedet i Addis Abeba og de større byene vil få store problemer og midler fra utviklingssamarbeidet forventes redusert . Det samme gjelder utenlandsinvesteringer, mens den etiopiske valuta er overpriset og en styrt devaluering kan føre til ytterligere inflasjon. På den annen side vil devalueringen hjelpe eksportindustrien, men antakelig bare til å dempe effekten av mindre etterspørsel i eksportmarkedene. At oljeprisene er gått betydelig ned er meget hjelpsomt for økonomien. At subsidiene er fjernet på oljeprodukter hjelper også godt på budsjettbalansen.
Den globale finansielle krisen har ført til at " take off has been aborted" sier eksperter og sier at den industrielle andelen av den sterke økonomiske veksten er for lav. Slik sett makter ikke Etiopias økonomi å motstå de eksterne sjokk den utsettes for. I tillegg er importen alt for høy i forhold til det økonomiske grunnlaget, og de importsubsidierende tiltak som er i gang eller planlegges, vil ta tid. Produktiviteten i landbruket er lav, og bare en omgripende effektivisering av landbrukssektoren kan sikre fortsatt vekst. Her er mer omfattende bruk av natur-og kunstgjødsel teknologisk viktig, men like mye er eiendomsforholdene til jorda utslagsgivende. Mangelen på investeringer har sammenheng med at jorda er statseid, hevder enkelte.
IMF er nå kommer med en redninsgpakke på 200 millioner USD noe som synes å ha positiv effekt, deretter må det tas tiltak for å dempe importregningen samt seriøse tiltak på ytterligere privatisering for å gjenskape en optimisme i næringslivskretser, mener eksperter
Verdensbankens Country Director Ken Ohashi sier i en kronikk i The Fortune at Etiopias problemer er komplekse og kompliserte. Han utfordrer regjeringen til å bidra til "an environment that could unleash the creactivity of Ethiopians" og sier at regjeringen må holde fast ved langsiktige løsninger. Han sier at Etiopia har tenkt langsiktig infrastruktur: vei, vannkraft, utdanning og helse i over 10 år, nå må det tenke kvalitet og kapasitetsbygging i disse sektorene. Han mener Etiopia kan stå foran "service delivery take off". Han sier innenlands produksjon ikke har hold tritt med etterspørselsveksten skapt av den økonomiske veksten, og derfor skapt en ukontrollert importvekst. Fortsatte investeringsvekst krever bedre tilgang til land, kreditt, bedre internett og telekommunikasjoner og en kommersialisering av landbruket, sier Ohashi. Ohashi mener også at regjeringen må satse storstilt på importsubstitusjon, fordi dette er letter å ha suksess i det innenlandske markedet enn i eksportmarkedene; og fordi det vil spare landet for mye valuta. Han sier også at de økende klasseskillene kan true stabiliteten og viser til at mens BNP per capita i dag er ca. 250 USD, er virkeligheten antakelig USD 500 i Addis Abeba og USD 100 på landsbygda. Her ligger store utfordringer for regjeringen, sier han.
Regjeringstiltak og intervensjoner. Regjeringen avskaffet subsidier på oljeprodukter i oktober i fjor, men beholder myndigheten til å regulere prisene på månedlig basis for å forhindre at selskapene tar ublu profitt. En viktig utgiftspost for regjeringen er fjernet, men regningen skyves over på forbrukerne og har bidratt til inflasjonen. Regjeringen har også redusert innenlandske låneopptak som i 2007/2008 lå på hele 7.1% av BNP gjennom en strammere utgiftspolitikk, både for myndighetene og for offentlige selskaper som har vært særlig aktive innen infrastrukturutbygging.
Verdensbanken og IMF har lenge presset myndighetene for å devaluere den etiopiske valutaen, birr. Verdensbanken har tatt til orde for 50% devaluering, men myndigheten har strittet i mot. Heller ikke i den aktuelle krisen ønsker regjeringen en formell devaluering, men har latt birrens verdi falle med over ti prosent mot dollaren bare siden nyttår, noe som styrker etiopisk eksportnæring, men hever importregningen. Man håper derigjennom å styrke eksporten og dermed valutainnkomsten, for igjen å sette fart på investeringene og den økonomiske veksten.
Regjeringens Ethiopian Export Competitiveness Facility (ECF) søker å underbygge eksportveksten med tildels betydelige tildelinger til selskaper innen eksportbransjen. ECF er Verdensbankfinansiert og retter seg mot bedrifter med under 250 ansatte med sikte på kapasitetsbygging for eksportmarkedet Lær-og skinnbransjen, tekstiler og designbransje samt blomsterprodusenter, samt leverandørindustrien til disse, har hittil mottatt støtte.
I januar fremmet regjeringen et lovforslag om tvungen helseforsikring. Lovforslaget ble sendt tilbake til helsedepartementet med anmodning om at departementet engasjerte det private næringsliv for å å komme frem til en akseptabel ordning. Det er forventet at loven vil bli vedtatt i løpet av vårsesjonen og bli gjort gjeldene for 1 million arbeidstakere i privat og offentlig sektor.
Trekk fra investeringsfronten. I alt 5 sementfabrikker som har blitt etablert de siste 2-3 årene er nå delvis operative og skal kunne levere opptil 1500 tonn per dag, noe som gradvis vil lette importregningen for sement for den omfattende byggeboomen landet fortsatt er inne i. Disse nyetablerte fabrikkene som sikter på å være fullt operative innen slutten av 2009 vil fylle noe av hullet men Etiopia vil fortsatt måtte importere store mengder for å dekke behovet. Undersøkelser viser at etterspørselen etter sement ifjor var 17,8 millioner tonn mens landets total sementproduksjon var 1,9 millioner tonn. Handelsministeriet har de siste årene åpnet opp denne sektoren for private og utenlandske aktører som en del av et fem-års plan for å øke sement produksjonen til 10 millioner tonn per år.
Korrupsjon. Federal Anti-Corruption Commission (FEACC) får fortsatt mye presseoppmerksomhet for sin virksomhet, der enkeltsaker dominerer i media. En større korrupsjonssak som omfatter et forsikringsselskap (Nile Insurance) og to større forretningskonglomerater (Star Business Group) og Automotive Manufacturing of Ethiopia (AMCE). Den finansielle krisen har ført til to kjente selvmord i næringslivsmiljøet. Sakene kan også ha hatt forbindelser til korrupsjon.
I romjulen ble tidligere statsminister Tamrat Layne (ANDM) løslatt for god oppførsel etter å ha sonet 12 år av en 16 års korrupsjonsdom. Layne er det høyest rangerte regjeringspartimedlem som har blitt tatt for korrupsjon ved siden av tidligere forsvarsminister Seye Abreha (TPLF) som ble løslatt tidligere i fjor. Tamrat Layne er blitt kristen under soningen og har erklært at han ikke vil gå tilbake til politikken, mens Seye Abreha har sluttet seg til opposisjonen (Forum).
Andre lands næringslivsengasjement
USA. I januar ble et amerikansk Chamber of Commerce, Ethiopian chapter etablert under stor fanfare i Addis Abeba for å fremme handel mellom de to land; det fjerde i Afrika sør for Sahara. Flere amerikanske næringslivsdelegasjoner har besøkt Etiopia de siste månedene. USA har også et bredt opplæringsprogram for etiopisk næringsliv. Under den nylig avholdte All Africa Leather Fair (se under) hadde USAid bidratt med opplæring til et titalls etiopiske lærvareprodusenter. USA er Etiopias tredje største handelspartner (etiopisk eksport 120 mill. USD, import 160 mill USD) og Etiopia mottok over 900 millioner USD i amerikansk bistand i fjor.
Kina. Verdensbankens svartelisting av China Road and Bridge Corporation (CRBC) kan skade kinesiske interesser i Etiopia. CRBC har i de senere årene fått mange av de store veiutbyggingsprosjektene i Etiopia, særlig i Addis Abeba og er nå i sluttfasen av to store prosjekter. I et nytt stort veiprosjekt fra flyplassen til sentrum figurerte ikke kinesiske selskaper, noe som kan ha sammenheng med CRBCs svartelisting. Fortsatt rapporteres det imidlertid om store kinesiske investeringsplaner. Byggingen av AUs nye hovedkvarter er akkurat kommet i gang og Eastern Industrial Group og New Century Plc har inngått avtaler om storstilte investeringer på godt over 1 milliard NOK i Oromia utenfor Addis Abeba, mens China Exim Bank skal finansiere 85% av byggingen av høyhus for boliger i Addis Abeba gjennom et lån på 170 millioner USD, der det rapporteres at Shanghai Construction Group (SCG) synes å være favoritter til å vinne anbudet!! Hunan Hunada Road and Bridge Corporation (HHRBC) vant dessuten et anbud på en veikontrakt på over 500 millioner NOK rett før jul. Zhongyuan Petroleum Exploration Bureau (ZPEB) og SINOPEC som boret for PETRONAS (Malaysia) i Ogaden nekter imidlertid å gjenoppta boringen etter angrepet av Ogaden National Liberation Front (ONLF) og kontraktene er overtatt av et selskap fra Kuwait. LundinOil har også solgt sine andeler i Ogaden.
Libya . Oilibya har overtatt Shells landsomfattende nettverk av bensinstasjoner i Etiopia og er blitt en betydelig aktør. De etiopisk-eide NOC og YBP utvider sitt nettverk og er til sammen markedsledende, mens Kobil (Kenya) og NilePetroleum og Wadi El-Sundus Petroleum (Sudan) også har etablert seg. An vestlige selskaper er det derfor nå bare Total og Mobil igjen på markedet.
India. Tendaho Sugar Factory som vil etableres av et indisk selskap på 50.000 hektar land i Afar-regionen er kommet langt og forventes operativt i løpet av et år. Etterspørselen etter sukker vokser så kraftig (tegn på velstandsvekst) at landets tre eksisterende sukkerplantasjer/fabrikker ikke klarer å tilfredsstille innenlandsk etterspørsel. Når Tendaho kommer i produksjon vil dette bety et betydelig bidrag til importsubstitusjon, samt mulig eksport. Den lokale pastoralbefolkningen har protestert mot utbyggingen, støttet av opposisjonen i parlamentet. Indiske selskaper har også vunnet sine første anbud på veibygging.
Generelt. Stadig flere land viser interesse for det etiopiske marked. Ambassaden har flere ganger vist til Tyrkias ambisiøse satsning, samt de arabiske landenes aktiviteter. Nylig avla en delegasjon fra Thailand Addis Abeba og handelen mellom de to land er sterkt økende selv om handelsbalansen igjen går i Etiopias disfavør.
Norsk næringslivsengasjement. Yara vant anbudsrunden på store kunstgjødselleveranser i slutten av januar og vil levere 180.000 tonn av en totalleveranse på 200.000 tonn, i følge deres lokale agent. Prisene er imidlertid i følge lokale media gått dramatisk ned.Yara fikk omfattende pressedekning sammen med tyske Ameropa, som fikk en noe mindre leveranse. Også et kinesisk og et jordansk selskap var med i siste anbudsrunde, men nådde ikke opp. Etiopia vil importere i alt 550.000 tonn kunstgjødsel i inneværende år
Mester Grønn fortsetter roseimporten, men det har vært enkelte leveringsproblemer. NORAD støtter kapasitetsbygging. HSH har trukket etiopiske kvinnelige entreprenører med i et østafrikanske treningsprogram, og et par andre firmaer er engasjert i tidlige forhandlinger. Honningsentralen planlegger honningimport fra mai/juni og har støtte fra NORAD til kapasitetsbygging. Forventninger om ytterligere engasjement ble skapt ved næringslivsdeltakelsen under miljø-og utviklingsminister Erik Solheims besøk
Energisektoren. Helt på slutten av fjoråret undertegnet Ethiopian Electric Power Corporation (EEPCO) en kontrakt på omlag 300 millioner NOK med selskaper fra Iran (Sunir) og Bosnia-Hercegovina (Inergoinvest) for bygging av overføringslinjer til Sudan (300 km fra Bahir Dar til den sudanske grensen). Prosjektet er Verdensbankfinansiert og bygger opp under Etiopias langsiktige planer om vannkrafteksport. Ved årsskiftet ble imidlertid Etiopia på nytt plaget av energiunderskudd på grunn av den sterkt økende etterspørselen (over 20% i året) og forsinkelser i leveranser fra Tekeze og Beles og lav vannstand i Koka, Tis Abay og Fincha. Igjen måtte man ty til rasjonering, men regn utenom sesongen i januar synes nå å ha løst dette. Et dieseldrevet kraftverk som vil generere 30 MW er også satt i bruk for å svare på den økende etterspørselen.
Afrikansk lærmesse i januar. En stor handelsmesse i februar/mars. 'The 2nd All Africa Leather Fair' ble avholdt 20.-22. januar i Addis Abeba med med deltakelse fra 28 land, inkludert fra en rekke europeiske oppkjøpere. Etiopia har satset over noe tid på å utvikle bearbeiding av lærprodukter. Etiopia har Afrikas største husdyrbestand og et stort potensiale, men eksporten i 2007 utgjorde allikevel ikke mer enn en verdi på 103 millioner USD, med håp om en fordobling i inneværende 2008. Eksport av sko til nabolandene og Italia, samt skinnklær til Tyrkia og Kina utgjør hoveddelen av eksporten. Særlig herreskomarkedet er interessant og viser potensiale.
'13th Addis Chamber International Trade Fair' avholdes 26. februar til 4. mars og ambassaden vil delta for første gang. Ellers liten interesse fra norske selskaper, men ambassaden vil presentere selskaper som Giertsen Hallsystems, Fairtrade Norge, NORAD og Innovasjon Norge. Temaet "Corporate Social Responsibility for sustainable business" er tidsaktuell og ambassaden vil følge debattene. Det vil bli deltakelse fra et stort antall europeiske, asiatiske land samt enkelte afrikanske land.