Etiopias økonomiske situasjonen i lys av den globale finansielle krisen. Regjeringens meget ekspansive budsjettforslag for 2009/2010 er framlagt, og vil behandles før Parlamentet tar ferie 7. juli. Budsjettet har en utgiftsramme på 64.5 milliarder birr (1birr = 0,55 NOK), som utgjør en økning på 20% fra forrige års budsjett og nesten en tidobling av budsjettet siden 2003/2004. Utgiftene overskrider inntektene med 10 milliarder birr, noe som tenkes dekket gjennom utenlandske (3.9 milliarder) og innenlandske (6.5 milliarder) lån. Budsjettet kalkulerer videre med 14 milliarder birr i utenlandsk bistand; svært mye høyere enn hva landet tidligere år har mottatt. IMFs USD 260 millioner USD fra Exogenous Shocks Facility og EUs undertegning av en avtale på 50 millioner Euro ultimo mai til Protection of Basic Services bidrar bare et lite stykke på vei og forutsetter antakelig betydelig kinesiske kreditter.
Hvorvidt regjeringens budsjettforslag i tilstrekelig grad tar hensyn til den globale økonomiske krisens innvirkning på Etiopias økonomi ispørresettes av mange. The Reporter skriver i en lederartikkel "Troubling problems looming over the national budget" om riksrevisjonens kritikk av regjeringens høye låneopptak, og mener budsjettet er for ekspansivt. Opposisjonen sier det samme i Parlamentet, mens regjeringen forsvarer seg med å si at det er bare ved gjennomføring av de nødvendige infrastrukturtiltak innen vei- og vannkraftsektorene at Etiopia kan komme seg ut av fattigdomsfellen. Veiutbygging utgjør fortsatt den største enkeltposten i budsjettet (26.2 % av investeringsbudsjettet). Opposisjonen kritiserer at hele 9.2 % av budsjettet går til Forsvarsdepartementet. I en mer prinsipiell kritikk av regjeringen, kommenterer lederen for Ethiopian Democratic Party, Lidetu Ayalew i en kronikk i næringslivsavisen The Capital regjeringens dobbeltmoral i den økonomiske politikken "Flirting with Liberalism in a State Fisted Economy".
Inflasjonen var 41.6 % i mai (sammenliknet med mai 2008), men ca. 14% fra forrige måned. Inflasjonen faller i tråd med liknende trender i hele øst-Afrika. Regjeringen er optimistisk mht. å få inflasjonen ned under 10% i løpet av året. Reduksjon i myndighetenes låneopptak og instruksjoner fra sentralbanken til de private bankene om å begrense utlånene, har bidratt til den positive utviklingen for inflasjonen. Ifølge lokal analytikere skyldes mye av inflasjonen høyere priser på importprodukter, særlig bygningsmaterialer til den fortsatt raskt voksende byggeboomen.
Under et seminar denne uken her i Addis Abeba hvor årets African Economic Outlook (AEO) ble presentert kom det fram at Etiopias økonomiske vekst forventes redusert til 6.5% for 2008-2009. Dette er fortsatt en meget positiv vekst, men lavere enn de siste 5 årenes vekst på over 11% årlig. Finansministeren har også nå gått vekk fra spådommen om 11% vekst neste budsjettår, men snakker fortsatt om ca. 10% vekst.
Uteblivelsen av regn i to av de av de korte regntidene (februar) har ført til knapphet på elektrisk strøm (og hyppige strømutkoblinger). Selv om den industrielle delen av økonomien utgjør en relativ liten andel av økonomien, vil strømknappheten få negativ innflytelse på den økonomiske utviklingen. Etterspørselen etter strøm er pt. 20 % høyere en tilbudet. Fra september/oktober skal to nye kraftverk være i drift med vann i bassengene og strømproblemene vil være over for denne gang (se mer nedenfor om energisektoren).
Tilgangen til utenlandsk valuta er fortsatt et problem for etiopisk næringsliv. ("Forex Anorexia") skriver næringslivsavisen The Fortune. Situasjonen er imidlertid på bedringens vei, ifølge sentrale næringslivsledere ambassaden har samtalt med, kanskje først og fremst fordi bankene har systematisert sin behandling slik at seriøse aktører for fortrinn. Det verste er over nå, hevder myndighetene.
Regjeringstiltak og intervensjoner. Verdensbanken vil øke sin støtte til Etiopia til 1 milliard USD ifølge Ken Ohashi, Verdensbankens representant her. Dette er en økning med 30% og er en respons til den globale økonomiske krisens negative effekt på Etiopia.
Ethiopian Commodity Exchange (ECX) har inngått en avtale med International Financial Cooperation (IFC) om tildeling av lån til bønder som er knyttet opp til ECX for å øke kreditttilgangen i jordbruket. Lånene knyttes opp til landbruksprodukter bøndene og sammenslutninger har i ECX-varehusene. Pga. offentlig eiendomsrett til all jord, har kreditt vært vanskelig tilgjengelig for bøndene. Låneordningen vil administreres i samarbeid med lokale banker. Under et besøk i Addis Abeba for to uker siden ble UNDPs administrator Hele Clark meget begeistret for ECX og ønsker at UNDP skal fremme ideen kontinentalt.
Sentralbanken har strammet inn kravene til lokale banker om å øke reservene (15-25%). Fortsatt tillates ikke internasjonale banker. Fortsatt er bare tyske Commerzbank etablert med et kontor.
I et mer langsiktig perspektiv har regjeringen etablert et nasjonalt jernbaneselskap (Ethiopian Railway Corporation) som skal planlegge for totalt 5.000 kilometer jernbane i Etiopia. I dag har landet kun en smalsporet ca. 1000 km lang jernbanestrekning mellom Addis Abeba og Djibouti som nå er under en høyst nødvendig oppgradering (med støtte fra EU). Tanken er å få hoveddelen av eksport (kaffe og landbruksprodukter) og import (særlig olje) over på skinner. Et indisk selskap Overseas Infrastructure Alliance (OIA) har vist interesse. Selskapet har allerede et samarbeid med Djibouti om en studie av en ny bredsporet jernbanelinje fra Djibouti til Etiopia.
WTO. Etiopia havner på 116 plass på Verdensbankens index mht. handelsklima. I prosessen mot medlemskap i WTO mener analytikere at regjeringen vil gjøre en rekke nye tiltak for å liberalisere økonomien og bedre investeringsklimaet. Næringslivsavisen The Fortune skriver i artikkelen "Is the Washington Consensus Dead in Ethiopia? Not in practice" at til tross for en tøff retorikk fra etiopiske myndigheter mot en kapitalistisk Laissez-faire politikk, så skjer det en gradvis liberalisering i Etiopia. Med myndighetens satsning på en fullstendig omveltning av landbrukssektoren (bortsett fra det sentrale eiendomsspørsmålet) argumenterer avisen for at en modernisering og liberalisering av banksektoren er nødvendig, inkludert åpning for utenlandske bankers etablering.
Etiopias WTO tilslutningsprosess har fått kritikk fra næringslivet for å være for lite inkluderende. Addis Ababa Chamber of Commerce arrangerte derfor sist uke et eget bredt anlagt WTO seminar med fokus på beskyttelse av nasjonale næringslivsinteresser.
Korrupsjon. Skatteinngang. Regjeringen har oversendt et lovforslag om tiltak mot hvitvasking av penger til Parlamentet. Straffeloven av 2005 har enkelte paragrafer som retter seg mot hvitvasking, men den nye loven er mer omfattende og spesielt rettet mot å gi påtalemyndigheten et bedre verktøy. Lovforslaget er utarbeidet i samarbeid med United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC). Lovforslaget inkluderer etableringen av en egen Financial Intelligence Unit.
En nasjonal Anti Corruption Coalition ble etablert 2. juli med deltakelse av offentlige anti-korrupsjonsorganer, rettsvesenet, frivillige organisasjoner, massemedia, religiøse institusjoner m. fl. Arbeidet mot korrupsjon i Etiopia har høy prioritet og nye lover mot hvitvasking (se over), beskyttelse for whistleblowers, offentlig ansattes plikt til å erklære personlige formue m.m viser et sterkt engasjement. Ambassaden var tilstede ved lanseringen. Egen innberetning følger
Skatteinngangen er fortsatt en utfordring for myndighetene. Etiopias gjennomsnitt for de siste 5 år er 11% av BNP. Skattevesenet fortsetter sin kampanje med bokettersyn innen forskjellige bransjer, men nå med noe mindre mediaoppmerksomhet. En rekke negative nyhetsoppslag i den uavhengige næringslivspressen (f.eks. "Tax CRACKDOWN Hits Business Elite" The Capital 7. juni) synes å ha fått myndighetene til å gå mer skånsomt fram.
Andre lands næringslivsengasjement. Storbritannias nye fond som tar sikte på å understøtte eksport av afrikanske varer til Storbritannia og Nederlands investeringsstøtteordninger har fått positiv oppmerksomhet her i Etiopia. Sistnevnte har ført til at mange nederlandske investorer har funnet veien hit. Parallelt har Nederland støttet omfattende opplæringsprogram i agroindustrisektoren for å øke produktiviteten. Den delvis nederlandsk eide bilfabrikken Ethio-Holland Car har bekjentgjort at tre nye biltyper vil bli satt sammen i Etiopia i innværende år, herunder den lenge annonserte Awash.
Fortsatt er det kinesisk og indisk næringsliv som stjeler de store overskriftene. Etter at den herværende kinesiske ambassadør uttalte at totalen av handel, investeringer og kinesisk direkte engasjement i Etiopia er over 4.2 milliarder USD (3 milliarder i investeringer og teknisk assistanse/kontrakter og 1.23 milliarder i eksport fra Kina), svarte Indias ambassadør i et intervju med regjeringsorganet Ethiopian Herald at planlagte indiske investeringer ligger i samme størrelsesorden, mange av etableringene allerede på plass eller i gang. Det hevdes at de indiske investeringene har skaffet 200.000 nye jobber i Etiopia allerede. Arbeidsplassene er skapt innen landbruk, florikultur, plastikkindustri, IKT og farmasøytisk industri. Den største enkeltinvestoren fra India Karuturi Global Limited la nylig ned grunnsteinen på en sukkerplantasje i Gambella Regional State på 300.000 hektar , etter å ha vært engasjert i roseindustrien her over de siste 5 årene.
Tyrkiske investeringer fortsetter å være betydelige. Etiopias første fiberoptikkfabrikk (Elswedy Cables) ble åpnet åpnet for noen uker siden; med betydelige tyrkiske eierinteresser.
Norsk næringslivsengasjement. 3 norske turoperatører (Jomfrureiser, Pilgrimsreiser og Entusia) besøkte Etiopia i uke 24-25 i et arrangement ambassaden hadde fått til med Ethiopian Airlines. De tre operatørene besøkte det nordlige Etiopia som ledd i de første forberedelser for eventuelle turistreiser til Etiopia.
Yaras import av kunstgjødsel for den nært forestående plantesesong ser ut til å ha gått bedre enn fryktet på et tidspunkt og de største volumene skal være kommet inn.
Roseeksporten til Norge går videre og Fairtradedividende er nå tatt i bruk ved farmen som leverer til Mester Grønn.
Ethiopian Airlines. I et internasjonalt marked der svært mange flyselskaper sliter økonomisk kan Ethiopian Airlines vise til rekordomsetning og -overskudd og anskaffer stadig flere fly (tre nye i inneværende år og bestilling på 8 nye fly fra Bombardier og 10 Dreamliner fra Boeing). Omsetningen var på 979 millioner USD for årets første 8 måneder. Selskapet har code sharing arrangement med Lufthansa, Thai og Singapore Airlines og forventer å kunne bli fullverdige medlemmer av Star Alliance i løpet av kort tid. Selskapets fortrinn er et meget godt nettverk i Afrika (33 av 53 destinasjoner), samt 14 ukentlige flygninger til Kina. Selskapet har kjøpt seg inn i et vestafrikansk selskap basert i Togo for også å bedre forbindelsene til mindre land i vest-Afrika.
Telekommunikasjoner. Ethiopian Telecommunications Corporation (ETC) har kommet under meget hard kritikk i den senere tid da mobiltelefonnettet har hatt alvorlige problemer. Etter at selskaper som Ericsson og Nokia har mistet kontrakter, har kinesiske selskaper fått de fleste kontrakter og kvaliteten synes å synke. ETC kom nylig ut med en erklæring om at dette skyldes fundamentale endringer som på sikt vil bedre kvaliteten. Tilliten til dette er lav blant de fleste observatører.
Energisektoren. 2-3 års uteblivelse av regn i den korte regntiden (februar) har, sammen med forsinkelser i igangsettelsen av kraftverkene Tekeze (kinesisk entreprenør med tekniske problemer) og Gilgel Gibe 2 (italienske Salini med problemer i en fjelltunnel), har ført til alvorlige problemer i strømleveransene de siste månedene. Strømutkoblinger over 12 timer setter en rekke bedrifter i en meget vanskelig situasjon. Sementindustrien i landet (med derav følgende effekter for bygningsindustrien) har blitt spesielt hardt rammet. The Reporter skriver i en lakonisk kommentar: "While we pray for the power of Government officials to be trimmed and limited, we pray for electric power to be abundant and uninterrupted; to have long life". "Enough Mega Talk; let us create more megawatts", sier The Fortune. Med betydelig regnfall de siste ukene nå i begynnelsen av den lange regntiden og Tekeze og Gilgel Gibe 2 operasjonelle fra september (samt renovasjon av Gefersa - et lite gammelt kraftverk ferdigstilt), bør dette teoretisk sett være den siste opplevelse etiopiere har av strømutkoblinger, da de nye verkenes kapasitet (720 MW) vil føre til at totalproduksjonen nesten vil fordobles og ligge over dagens etterspørsel. Med ca. 20% årlig økt etterspørsel er det imidlertid behov for å gå videre i utbyggingen av elektrisk kraft. Det foran beskrevne Gilgel Gibe II (bygget av italienske Salini) har fått mye positiv oppmerksomhet i den senere til, bygget for 490 millioner Euro (og på bekostning av 30 menneskeliv, skriver næringslivsavisen The Capital)
EEPCO har derfor nylig annonsert sine planer for de neste 10 årenes utbygging, der det er et noe nytt fokus på noe mindre kraftverk enn opprinnelig planlagt: Fan (100 MW), Helelle-Werabessa (422 MW), Tekeze II (450 MW), Gibe IV ( 1900 MW), Genale III ( 258 MW), Genale IV (256 MW), Geba I og II ( 366 MW) Karadobi (1600 MW), Boarder (1200 MW) og Mendaya (2000 MW). Karadobi, der Norplan har gjort forstudien, er foreløpig suspendert, men kan komme til å bli aktualisert i løpet av perioden.
Vedrørende det omstridte Gilgel Gibe III, der kenyanske naturverninteresser kritiserer mulige negative effekter på Lake Turkana, har kraftmyndighetene i Kenya og Etiopia gjennomført flere forhandlingsrunder den siste måneden, der kenyanske myndigheter har bedt om visse modifikasjoner i kraftverket (særlig mht. utslipp fra dammen under oppfyllingsperioden).
Undertegnede har i løpet av de siste ukene hatt møter med både Energiminister Alemayehu Tegenu og vannminister Asfaw Dingamo om norsk støtte til vannkraftstudier, mulig engasjement av norske selskaper i Etiopia, etiopisk deltakelse i PETRAD kurs m.m. Samarbeidsforholdet til etiopiske myndigheter er godt og etiopiske ønsker om utvidet norsk engasjement gjentas.
GTZ vil bistå Etiopia i en revisjon av landets energipolicy der ikke bare vannkraft vil stå i fokus, men også biomasse, solenergi og geotermal energi. GTZ har et større samarbeidsprosjekt med Energidepartementet - Access to Modern Energy Services, Ethiopia (AMES-E).
Det italienske selskapet ELC har vunnet anbudet på EPC (Engineering, procurement and Construction) for et mindre kraftverk på Chemoga-Yeda elven, en sideelv til Nilen. Kraftverket er noe omstridt fordi det kan bli berørt av en mulig utbygging av Beka Abo, som Norge finansierer en studie av.
Det franske selskapet Valmont undertegnet tidlig i juni en avtale om leveranse av lysstolper verdt mer en 160 millioner NOK til landets landsbyelekrifisering.
Ethiopian Electric Power Cooperation (EEPCO) har importert 4.5 millioner energisparende pærer for å spare strøm opplyser avisen The Monitor. Kunder av EPPCO vil få utlevert 4 lyspærer per abonnement ved oppmøte for å betale regninger til EEPCO.
Den britiske Ashden Awards for Sustainable Energy har tildelt en pris til etiopiske Solar Energy Foundation. Solenergi er imidlertid ennå lite utbredt i landet med "13 months of Sunshine" som turistnæringen her skryter av. Nylig har imidlertid Ethiopian Telecommunications tatt i bruk solenergi på avsidesliggende steder for sine anlegg.
Messer og næringslivsfremme. Den nylig avholdte landbruksmessen AGRIFEX tiltrakk seg et stort antall utenlandske investorer og leverandører innen jordbruk. 6th International Automotive Fair fikk imidlertid mindre oppmerksomhet sist uke, ikke unaturlig i disse økonomiske krisetider.
United Trade Fair and Bazaar vil bli avholdt i Addis Abeba fra 28. august til 10. september (se www.yaredproductions.com). Ethiopian Chamber of Commerce and Sectoral Associations avholder All African Chambers Extraordinary General Assembly 6.-7. juli under temaet "A new Dawn for African Private Sector". Arrangementet er forventet å tiltrekke deltakelse fra hele kontinentet samt "private sector representatives form across the globe" i føge arrangørene.
Eksportutsikter. Eksporten annet kvartal 2009 har øket med 32.1 % fra annet kvartal 2008, men det er registrert en reduksjon siden 1. kvartal. For første gang bringer 'oil seeds' herunder særlig sesamfrø større inntekter enn kaffe til den etiopiske statskassen. Etiopia, som er Afrikas største eksportør av kaffe, er nå plutselig verdens fjerde største eksportør av sesamfrø (215.000 tonn). Dette skyldes riktignok ikke bare veksten innen denne nye bransjen (sesamfrø,'niger seeds', chickpeas, haricot beans og andre erter) med en fantastisk god sesong for sesamfrø siste innhøstning, men også lavere kaffepriser og lavere kaffeproduksjon sist år.
Kaffe synes nå bedre etablert på Ethiopian Commodity Exchange (ECX) som, etter en del kritikk, nå har etablert i handel med spesial kaffesorter.
Tre rosefarmer (alle israelsk eide) har gått konkurs i den senere tid og er lagt ut til tvangsauksjoner, uten synderlig interesse. Flere nyetableringer synes å ha stoppet opp.
Som støtte til eksportbransjen vil Nasjonalbanken la den etiopiske valuta falle ytterligere i månedene som kommer .