Etiopias økonomiske situasjon i lys av den globale finansielle krisen
En delegasjon fra Det internasjonale pengefondet (IMF) besøkte Etiopia i slutten av mars og leder Paul Mathieu pekte i en pressekonferanse 24. mars på at etiopisk økonomi preges av sunnhetstegn som makroøkonomisk stabilitet, høy vekst, økte valutareserver og lav inflasjon. IMF forventer fortsatt sterk vekst i Etiopia. Til tross for at Etiopia rapporteres å ha den laveste graden av skatteinngang per innbygger (nær 11 %) i Afrika, anbefalte IMF regjeringen å avskaffe utbytteskatt (10 %) og moms på parafin samt redusere selskapsskatt fra 30 % til 25 %.
Inflasjonen var 8,1 % i februar, opp fra 7,6 % i januar, men lavere enn i desember 2009 (8,5 %) og svært mye lavere enn 44,4 % som var gjennomsnittet i 2008. Særlig prisene på mat, drivstoff og byggematerialer har sett en økning i det siste. Den relativt lave inflasjonen bidro til at sentralbanken i februar åpnet for høyere utlån til banker. Sentralbanken har som mål å begrense inflasjonen til 3 %. Det forventes at Landbruks- og distriktutviklingsdepartementet i år vil sette prisen på gjødsel lavere enn i de tre foregående årene.
Den etiopiske myntenheten birr ble devaluert 4,8 % mot dollaren 29. januar, noe som styrket konkurranseevnen.
Ifølge nye tall fra Finans- og økonomisk utviklingsdepartementet var den økonomiske veksten lavere enn 10 % for første gang på seks år for året 2008/09 (endte 7. juli), men holdt seg komparativt høyt på 8,7 %. Veksten i tjenestenæringen angis til 14 %. Realveksten skal fortsatt ha vært på 10,1 %, men nedgangen i skatteinntekter trakk veksttallet ned.
Etiopias eksport økte med 9,7 % i de 30 dagene fram til 7. februar rapporterer Handels- og industridepartementet. Veksten ble særlig drevet av kaffe, bønner og den narkotiske veksten khat. 20. mars meldte Landbruks- og distriktsutviklingsdepartementet at årlig eksport av landbruksprodukter hadde nådd 1,4 milliarder USD (8,3 milliarder NOK).
Til tross for at Etiopia er rikt på kulturminner og spektakulær natur har landet en lite utviklet turistindustri. Som et bidrag til å gjøre noe med dette har universitetene i Addis Abeba og Mekelle gjennomført et forskningsprosjekt på hvordan potensialet for turisme kan utvikles og i slutten av februar ble det avholdt en internasjonal konferanse om turisme i Addis Abeba. Blant annet håper man å tiltrekke seg turister fra Kina, India og Tyrkia som har voksende middelklasser.
The Financial Action Task Force (FATF), en mellomstatlig organisasjon opprettet av G7 i 1989, uttalte i februar at Etiopia er et av åtte land som utgjør en trussel mot det internasjonale finanssystemet pga. svakt lovverk med hensyn til hvitvasking og finansiering av terrorisme. Dette må ifølge Economist Intelligence Unit sees i sammenheng med at Etiopia så langt ikke har samarbeidet med FATF. At Etiopia innførte hvitvaskingslovgivning i november 2009 har åpenbart ikke vært tilstrekkelig for FATF. Det etiopiske banksystemet er ikke integrert i det internasjonale finanssystemet og lokale banker er ikke nødvendigvis skyldige i hvitvasking, men man mangler evne til å identifisere ulovlige kapitalstrømmer.
Ethiopian Airlines satte i 2005 en rekke virksomhetsmål som skulle oppnås innen 2010. 14. mars i år rapporterte selskapet å ha overgått alle disse målene, med unntak av antall passasjerer. Selskapet melder om en omsetning på 1,1 milliarder USD og et overskudd på 92 millioner USD, henholdsvis 122 % og 123 % av målene. Antall passasjerer var 2,8 millioner, mens målet var 3 millioner. En ny 15-årsplan, ”Vision 2025”, inneholder målsettinger om å ha en flåte på 100 jetfly, øke antall ansatte fra 4850 til 10.000, oppnå 200 destinasjoner og en omsetning på 3 milliarder USD. De første åtte av i alt 15 fly av typen Q400 NexGen bestilt fra det canadiske selskapet Bombardier ble levert før tiden denne måneden.
Den etiopiske næringslivssammenslutningen arbeider med planene for et aksjeselskap som skal stå for byggingen av det som skal bli kalt Addis Africa International Trade Centre. Byggekostnadene anslås til 400 millioner birr (170 millioner kroner) og man håper å få etablert selskapet innen juni i år.
Den nyetablerte Pan African Chamber of Commerce and Industry (PACCI), en all-afrikansk organisasjon som til fremme for afrikansk næringsliv og en Afrikansk økonomisk union, inngikk 1. mars en avtale med det etiopiske Utenriksdepartementet som sikret organisasjonen juridisk anerkjennelse. Det var i juli 2009 at en majoritet av Afrikas nasjonale næringslivssammenslutninger valgte Addis Abeba som sete for PACCI.
Afrikanske land som er i ferd med å etablere varebørser (bl.a. Ghana og Sudan) drar lærdom av Ethiopian Commodity Exchange (ECX). En konferanse om afrikanske varebørser ble arrangert av ECX og FNs utviklingsprogram (UNDP) i Addis Abeba 24.-25. februar der representanter fra Sør-Afrika, India og Etiopia delte sine erfaringer. På lengre sikt ønsker man å opprette en sammenslutning av afrikanske varebørser.
Verdens handelsorganisasjon (WTO)
I en kommentar i avisen The Reporter 6. mars advares det om at etiopisk medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil ha en sterk negativ effekt på den etiopiske landbrukssektoren som er preget av svært lav mekaniseringsgrad. Nærmere 85 % av Etiopias befolkning bor på landsbygda. Kommentaren konkluderer likevel med at det ikke finnes noen vei utenom å bli med i WTO, men at myndighetene må være utfordringene bevisst og presse på for økt markedsadgang for varer fra de minst utviklede landene i rike lands markeder.
Kampen mot korrupsjon og Corporate Social Responsibility
Det meldes at den føderale antikorrupsjonskommisjonen har en domfellelsesrate på 94 % og flere større saker har vært gjenstand for medias oppmerksomhet i det siste. 19. februar ble to næringslivsledere dømt til sju og ti års fengsel for flere ulovlige forhold i forbindelse med salg av statlig land til en verdi av 208 millioner birr (90 millioner kroner). 11 andre personer ble idømt bøter. Antikorrupsjonskommisjonen er ikke fornøyd med straffenivået og har anket saken. Videre meldes det at den tidligere lederen for administrasjons- og økonomiavdelingen i høyesterett er på rømmen etter at kommisjonen anmeldte ham for underslag av 1,09 millioner birr (472.000 kroner).
Etiopia er et pilotland for the Construction Sector Transparency Initiative (CoST), et globalt initiativ støttet av Storbritannias bistandsavdeling og Verdensbanken. 35 interesserte parter fra etiopisk byggebransje møttes 24. februar og besluttet å implementere CoST for å fremme åpenhet i denne bransjen som står for 5,8 % av etiopisk brutto nasjonalprodukt og har sett en vekts på 11,7 %.
Andre lands næringslivsengasjement
I forbindelse med 14th Addis Chamber International Trade Fair (ACITF) ble det holdt en matchmaking conference 27. februar der kinesiske og etiopiske bedrifter innen bransjene elektrisitet, maskineri, bilindustri, matproduksjon, kjemikalier og lærproduksjon møttes.
Også i forbindelse med ACITF i februar besøkte 15 italienske selskaper landet for å se på forretningsmuligheter. Alle unntatt tre av selskapene var nykommere på messen. Delegasjonen, den fjerde i rekken av italienske næringslivsdelegasjoner det siste året, møtte med visehandels- og industriminister Tadesse Haile og diskuterte blant annet overføring av solenergiteknologi til Etiopia. Et av selskapene, Proras, har hatt aktivitet i Etiopia siden 2001 og planlegger nå å etablere et senter for distribusjon av laboratorieutstyr i Afrika sør for Sahara i Addis Abeba.
En gruppe internasjonale kaffeoppkjøpere fra Nord-Amerika, Hellas og Taiwan besøkte Etiopia i slutten av februar og lærte mer om de ulike typene etiopisk kvalitetskaffe. Kaffehandlerne uttrykte at besøket hadde vært svært nyttig siden de nå hadde fått etablert et forhold direkte til sammenslutninger av kaffebønder som Sidama og Yirgacheffe. Som referert i forrige nyhetsbrev kan internasjonale aktører nå handle med spesialkaffe direkte på Ethiopian Commodity Exchange (ECX).
En handelsdelegasjon fra Ontario besøkte Addis Abeba i begynnelsen av mars og møtte etiopisk næringsliv sammen med representanter for den canadiske ambassaden. Ambassaderåd og konsul Ian Trites opplyste at handelen mellom Canada og Etiopia var på 35 millioner USD og at de to landene har underskrevet en avtale som sikrer tollfri etiopisk eksport av tekstiler og klær. Canadiske selskaper er involvert i etiopisk vannkraft, veiprosjekter og leting etter mineraler, olje og gass.
The Chicago-baserte konsulent- og tjenesteutsettingsselskapet eVentive LLC etablerer en telefonsentral (call centre) i Addis Abeba. Ethiopian Airlines skal være blant de ti selskapene som så langt har inngått kontrakter om telefonsentraltjenester. Denne typen internasjonal tjenesteutsetting, som lenge har vært en viktig vekstindustri i India, har nylig blitt mer vanlig i afrikanske land som Nigeria og Kenya.
Indiske direkteinvesteringer i Etiopia skal opp fra de nåværende 4,39 til 5 milliarder USD innen året er omme uttalte den nyutnevnte indiske ambassadøren, Bhagwant Bishnio, 18. mars. India er verdens største kaliumeksportør og det indiske selskapet Sainik (samt det canadiske Allana) skal starte kaliumproduksjon i Danakil-depresjonen i Etiopia. Etiopiske produkter kan eksporteres tollfritt til India.
Norsk næringslivsengasjement
De to rådgivende ingeniørselskapene NORPLAN og Norconsult har signert en kontrakt verd 90 millioner kroner for utredning av to store vannkraftprosjektene Mandaya og Beko Abo. Prosjektene som planlegges i elven Abay vil kunne produsere 12,100 og 12,600 gigawatt-timer elektrisitet årlig når de står ferdig. Les mer på ambassadens nettsider, hos NORPLAN og Norconsult.
Energi- og gruvesektoren
Etiopia er ikke et oljeproduserende land, men hele 11 selskaper driver for tiden med oljeleting i landet. Gruve- og energidepartementet anslår at 113 milliarder tonn naturgass og 253 milliarder tonn oljeskifer inngår i landets energiressurspotensial. Dette kommer i tillegg til potensialet for videre utnyttelse av vannkraft, geotermisk energi, kull, landbruksavfall, vindkraft og solenergi melder newbusinessethiopia.com.
I løpet av det siste halve året har 24 selskaper fått lisens til å lette etter og produsere mineraler. Gruve- og energidepartementet oppgir at Etiopia eksporterte mineraler for 600 millioner birr (260 millioner kroner) i første halvdel av det etiopiske regnskapsåret. Av dette stod gulleksporten for 542 millioner birr (235 millioner kroner).
Det nyåpnede vannkraftanlegget Gilgel Gibe II er fortsatt ute av drift etter at en tunnel for vanntilførsel raste sammen i januar, men det er blitt klart at det italienske byggeselskapet Salini tar på seg reparasjonskostnadene. Gjentatte perioder med strømkutt bidrar til at det statlige elektrisitetsselskapet EEPCo blir kritisert i media. Alvoret understrekes av at etiopisk TV 28. mars meldte at EEPCo ber alle private foretak holde stengt 24 timer ved månedsskiftet for å spare strøm. En forskningsrapport fra the Ethiopian Economics Association er kritisk til regjeringens langtidsplan for kraftutbygging siden strømtilbudet ikke har holdt tritt med den økonomiske veksten. Mens nasjonal etterspørsel er på over 1200 MW står produksjonen på omkring 1000 MW.
Det er det håp om at situasjonen skal bedres på lengre sikt som følge av den omfattende satsingen på vannkraft. Anlegget Beles, med en kapasitet på 460 MW, skal stå ferdig i mai. Fem andre vannkraftanlegg som er under bygging skal ha en samlet kapasitet på 6000 MW. Denne måneden inngikk EEPCo en avtale med det kinesiske selskapet Gezhouba om bygging av vannkraftprosjektet Genale Dawa 3 som skal kunne produsere 254 MW elektrisitet.
Tidlig i mars inngikk Etiopia en låneavtale med Saudi-Arabia verd 10 millioner USD (58 millioner kroner). Lånet skal finansiere et elektrifiseringsprosjekt i området Jijiga – Geghabur i Somaliregionen.
Dette årets utgave av Addis Chamber Intenational Trade Fair (ACITF) skilte seg fra de tidligere med en sterk vektlegging av grønn energi. Den negative effekten økte oljepriser har hatt på den etiopiske handelsbalansen har bidratt til å aktualisere dette temaet. Det har allerede vært betydelige utenlandske investeringer i produksjon av biodrivstoff og ACITF satte et særlig fokus på denne bransjen.
Det tyske bistandsforetaket GTZ planlegger å installere 15.000 solcellesystemer per måned i Etiopia. Solenergiprosjektet skal fokusere på helsestasjoner på landsbygda, men også på andre offentlige institusjoner som skoler, og private hjem. Et lovforslag om solenergi som backup ved strømbrudd forventes vedtatt i nasjonalforsamlingen i nær framtid og GTZs prosjekt skal etter hvert inkorporeres i det nasjonale elektrisitetssystemet.
Telekommunikasjon og infrastruktur
Det statlige Ethiopian Telecommunications Corporation (ETC) har undertegnet en avtale verdt 47 millioner USD med selskapet SEACOM som skal sikre bredbåndstilknytning via den undersjøisk kabel med landingspunkt i Djibouti.
De etiopiske veimyndighetene (ERA) har anmodet finansdepartementet om en ekstrabevilgning på 2,9 milliarder birr (1,3 milliarder kroner). Det foregår mye utbedring av veier i Etiopia. Med det eksisterende budsjettet på 11,2 milliarder birr (4,9 milliarder kroner) planla ERA å gjennomføre 200 prosjekter, inkludert 25 nye veier.
5. mars vedtok regjeringen å bevilge fem milliarder birr (2 milliarder kroner) til å etablere en IKT-park i hovedstadsområdet. Parken er designet av det indiske selskapet Vitro og en tomt i samme bydel som flyplassen er allerede sikret.
Utenlandske investeringer i landbrukssektoren
To indiske selskaper, Verdanta Harvest Pvh og Shapoorji Pallonji, er i ferd med å inngå en avtale med Landbruks- og distriktsutviklingsdepartementet om leie henholdsvis 5.000 og 10.000 hektar for dyrking av te og pongamia pinnata, en plante som brukes til biodrivstoff og kjemisk industriproduksjon. Leieperioden skal være 20 år, noe som er relativt kort for slike avtaler.
Et av de to største kenyanske selskapene innenfor produksjon og eksport av frukt og grønnsaker, SunRite Farm, planlegger å starte eksport av bønner fra Etiopia. Innen en måneds tid vil selskapet starte oppkjøp av bønner fra lokale produsenter for deretter å etablere selvstendig produksjon. Etiopia sies å ha et mer egnet klima for bønneproduksjon enn Afrikas to største eksportland, Kenya og Zimbabwe.
Den USA-baserte bananprodusenten Chiquita Brands International besøkte Etiopia i begynnelsen av mars. Selskapet vurderer mulighetene for å produsere bananer for markedene i Midtøsten i Etiopia framfor å fortsette med frakt fra Vest-Afrika og Latin-Amerika. Etiopia produserer mer enn 200.000 tonn bananer i året, primært for det lokale markedet og eksport til Djibouti. Chiquita står for ca. 25 % av verdens handel med bananer.
Konferanser, messer og næringslivsfremme
Ethio Health Expo: An international exhibition on wellness, health and medicine avholdes i Addis Ababa Exhibition Centre 23.-25. april 2010. Messen vil fokusere på helsetjenester, medisinsk utstyr og helseprodukter. Man forventer i overkant av 100 lokale og internasjonale selskaper og opp mot 30.000 besøkende.
10.-14. juni 2010 arrangeres 3rd Specialized International Exhibition in Agriculture and Food (Agrifex Ethiopia III).
The Ethio-Touring Technology Exhibition and Bazaar, en omreisende teknologimesse, vil for første gang bli arrangert i mars og april, med stopp i Bahirdar, Gondar, Mekele, Dire Dawa, Adama og Hawasa.