Etiopias økonomiske situasjon i lys av den globale finansielle krisen
En studie utført av det London-baserte Overseas Development Institute oppsummerer virkningene av den globale finanskrisen for Etiopia. Landet har blitt påvirket av den globale nedgangen ved at tilstrømningen av utenlandske investeringer og migrantoverføringer, samt verdi og volum av samlet eksport har gått ned. Samlet bistand er ikke gått ned, hovedsakelig fordi regjeringen benyttet seg av mulighetene for støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Som følge av lavere eksportinntekter, begynte regjeringen å rasjonere utenlandsk valuta, noe som hadde en negativ effekt på import, vekst, og utvikling. Rapporten konkluderer med at de negative effektene ville vært mer alvorlige hvis det ikke hadde vært for myndighetenes koordinerte og tilpassede reaksjon. Les hele rapporten her.
Inflasjonen var 7,4 % i mars (sammenlignet med året før), en liten økning fra den reviderte verdien 7,1 % for februar. Matvarer (unntatt korn), drivstoff, byggevarer, klær og sko, møbler og forbruksvarer har sett økte priser. IMF uttalte 14. april at de økonomiske utsiktene for Etiopia generelt er svært positive, med økonomisk vekst for regnskapsåret 2009/10 anslått til 10,1 %, men at myndighetene bør sette enda mer inn på å begrense inflasjonen og gjenoppbygge valutareservene.
13. april understreket statsminister Meles Zenawi overfor parlamentet at landet er på rett kurs med hensyn til økonomisk politikk, blant annet med henvisning til de siste positive uttalelsene fra IMF. Meles rapporterte at eksporten har økt med 21 % i løpet av de siste åtte månedene. Handels- og industridepartementet meldte tidligere at gjennomsnittlig årlig eksportvekst de siste fem årene har vært 20,16 %. Regjeringen har som målsetting at den økonomiske veksten skal holde seg stabilt over 10 %, samt oppnå eksportvekst i overkant av 25 % og holde inflasjonen under 10 %.
I løpet av de siste åtte månedene har Etiopia eksportert landbruksvarer til en verdi av 1 milliard USD ifølge Handels- og industridepartementet. Dette er hele 22,5 % mer enn for samme periode for et år siden. Samtidig har kaffeeksportens andel av samlet eksport falt fra 60 % til 38 % som følge av økende diversifisering i produksjon og salg a landbruksprodukter. Oljefrø, huder og skinn, levende dyr og honning er plant varene som nå bidrar betydelig til Etiopias økende eksportinntekter.
Banksektoren i Etiopia opplever rask vekst og høy lønnsomhet. Mens det i 1994 bare fantes tre statlige banker og en nyopprettet privat bank er det nå 15 banker og enda fem banker tilbød aksjer i første kvartal av 2010, skriver magasinet African Banker. Den største statlige banken, Commercial Bank of Ethiopia, meldte om overskudd etter skatt på 1,9 milliarder birr (1 milliard kroner) i regnskapsåret som endte i juni 2009, en økning på 45 % fra året før. Privateide Dashen Bank hadde et overskudd etter skatt på 107 millioner kroner.
Ethiopian Airlines’ nye Q-400 fly ble demonstrert for pressen 30. mars. I alt åtte fly er bestilt fra kanadiske Bombardier. Tre fly leveres i april og leveransen skal være fullført i oktober 2010. Flyene vil hovedsakelig bli benyttet på innenlandske ruter. Ethiopian Airlines har ekspandert raskt de siste årene, jf. tidligere nyhetsbrev.
Den etiopiske garveribedriften Pittards Ethiopia Tannery SC ble tildelt tittelen ”Tannery of the Year (2009)” under en seremoni holdt i Hong Kong 29. mars. Det britiske selskapet Pittards drev den statseide bedriften på kontrakt før de overtok det etiopiske selskapet i desember 2009.
Andre lands næringslivsengasjement
Etiopias ambassadør til India, Genet Zewdie, fortalte næringslivsfolk i Kolkata (Calcutta) 7. april at 500 indiske selskaper samlet stod for opp mot fem milliarder USD i investeringer i Etiopia.
China Africa Development Fund har åpnet et kontor i Addis Abeba. Blant annet finans- og økonomisk utviklingsminister Sufian Ahmed og handels- og industriminister Girma Biru deltok på åpningsseremonien 30. mars. Det kinesiske utviklingsfondet har allerede investert i fire prosjekter i Etiopia og vurderer nå tre nye prosjekter, henholdsvis investeringer i en kinesisk industriproduksjonssone, etablering av en større matvareproduksjonsbedrift og en utvidelse av produksjonen til Lifan Motors Company. Etiopiske myndigheter har satt av 5.000 kvadratkilometer til industrisonen hvor det planlegges investeringer for fem milliarder USD og etablering av 80 kinesiske tekstil-, lær- og metallbedrifter.
I tillegg til Kina har Tyrkia, Egypt og India tatt initiativ til å etablere industrisoner i Etiopia. Den tyrkiske industrisonen skal anlegges i delstaten Oromia, like utenfor landets hovedstad Addis Abeba og skal inkludere 60 bedrifter innen tekstilindustri, lær, legemidler og matvareproduksjon. Det er forventninger om at industrisonen skal skape opp mot én million arbeidsplasser (direkte og indirekte) og generere 15 milliarder USD i nye eksportinntekter.
Produksjon av elektriske biler har startet i Etiopia. Freestyle Plc, et italiensk-eid etiopisk firma, har startet produksjon og salg av Solaris Elettra 5.0 (185.000 ETB, 81.000 NOK) og Solaris Elettra 8.5 (205.000 ETB, 90.000 NOK). Bilene skal også eksporteres til afrikanske og europeiske land. Samtidig reklamerer Holland Cars for sin nye Executive Series med modeller montert i Etiopia.
France Telecom har inngått en kontrakt med etiopiske myndigheter om styring og drift av den statlige monopolbedriften Ethiopian Telecom Corporation (ETC) for de neste tre årene. ETC har også inngått en kontrakt med det israelske selskapet Gilat Satellite Network om utvidelse av bredbåndstilgang og forbedring av mobil internettilgang.
Seks etiopiske banker har undertegnet et Memorandum of Understanding (MoU) med Egypts sentralbank om å tilrettelegge for remburs (Letter of Credit) for Egyptiske investorer som vil operere i Etiopia. Den egyptiske sentralbanken åpnet et kontor i Addis Abeba 30. mars for bedre å kunne hjelpe egyptiske investorer.
Siemens har annonsert at de arbeider med en ny strategi for det afrikanske markedet, med et særlig fokus på Sentral- og Øst-Afrika. Tilstedeværelsen in Etiopia skal utvides, blant annet som følge landets satsing på vannkraft og transport av vann.
Norsk næringslivsengasjement
SAS har inngått en code share-avtale med Ethiopian Airlines. Fra og med 29. mars får reisende mellom Skandinavia og Afrika et utvidet tilbud ettersom de to selskapene nå kan selge plasser på hverandres flygninger.
I forbindelse med nasjonaldagen 17. mai vil den norske ambassaden i Addis Abeba gi ut et næringslivsbilag til avisen The Capital fokusert på norsk-etiopisk næringslivssamarbeid. Salg av etiopisk honning og kaffe i Norge og norsk engasjement i vannkraftsektoren vil stå sentralt. Avisbilaget vil være annonsefinansiert og ambassaden inviterer norske bedrifter som vil benytte seg av denne muligheten for profilering overfor potensielle etiopiske forretningspartnere, myndigheter og næringslivet generelt til å ta kontakt (Øystein Nedrebø, oyne@mfa.no; 21 55 54 25).
Yara besøker Etiopia neste uke for å vurdere videre engasjement i pottaskeutvikling.
Energi- og gruvesektoren
10. april meldte avisen The Reporter at vannkraftstasjonen Beles, med en kapasitet på 460 MW, skulle starte produksjon om omtrent to uker. Én av de fire turbinene, med en kapasitet på 115 MW, skal ha startet produksjon. Nestkommanderende ved Government Communication Affairs Office, Shimelis Kemal, uttalte 21. april at arbeidet med å gjenåpne kjempeanlegget Gilgel Gibe II skal være ferdig innen utgangen av juli.
9. april holdt parlamentskomiteen for naturressurser en offentlig høring i forbindelse med at man forbereder en ny lov om utnyttelse av Etiopias mineralressurser. Behovet for ny lovgivning har blitt tydeligere som følge av økt oppmerksomhet rundt og satsing på utnyttelse av mineralforekomster som gull og kalium.
Telekommunikasjon og infrastruktur
Det italienske selskapet Consta står klare til å fortsette reparasjon av jernbanelinjen mellom Etiopia og Djibouti. Arbeidet ble stoppet av Finans- og utviklingsdepartementet etter at en konsulent rapporterte om dårlig standard på arbeidet, i tillegg til store forsinkelser. I alt 114 km jernbane skal repareres, til en kostnad av 50 millioner euro som dekkes av EU.
Utenlandske investeringer i landbrukssektoren
Regjeringen er i ferd med å endre priser og betingelser for langtidsleie av jordbruksland. En ny prisstruktur skal ta hensyn til avstanden fra havnene i Djibouti og Port Sudan, og til det sentrale markedet Addis Abeba. Det nye utkastet til leieavtaler angir leieperioden til 25 år for jordbruk med årlig avling og 45 år ved flere avlinger per år. Direktoratet for støtte til investering i landbruk har identifisert 2,9 millioner hektar land med potensial for kommersielt landbruk. Vanndepartementet planlegger å begynne å ta betalt for vann levert til kommersiell gårdsdrift, noe som ikke er blitt gjort til nå (New Business Ethiopia).
En tysk delegasjon, ledet av statssekretær i Landbruks-, mat- og forbruksdepartementet Gerd Müller, var nylig i Etiopia i forbindelse med at et tysk-etiopisk Agricultural Training Centre (ATC) er under planlegging. Senteret vil fokusere på mekanisering av etiopisk landbruk.
Konferanser, messer og næringslivsfremme
Ethio Health Expo: An international exhibition on wellness, health and medicine avholdes i Addis Ababa Exhibition Centre 23.-25. april 2010. Messen vil fokusere på helsetjenester, medisinsk utstyr og helseprodukter. Man forventer i overkant av 100 lokale og internasjonale selskaper og opp mot 30.000 besøkende.
Metall- og ingeniørmessen Ethio Metal 2010 avholdes 28. april til 2. mai i Addis Abeba, med deltakelse fra internasjonale og etiopiske aktører.
10.-14. juni 2010 arrangeres 3rd Specialized International Exhibition in Agriculture and Food (Agrifex Ethiopia III).