Etiopias økonomiske situasjon i lys av den globale finansielle krisen:
Det etiopiske parlamentet har godkjent statsbudsjettet lagt frem av regjeringen for kommende økonomiske år (juli 2010 til juni 2011). Ifølge statsminister Meles Zenawi vil 70 prosent av budsjettet som er på 77,2 milliarder birr, (ca. 36,1 milliarder kroner) brukes til å bekjempe fattigdom. Dermed er hovedfokus rettet mot grunnleggende behov som utdanning, infrastruktur og telekommunikasjon, mens forsvarsandelen av budsjettet har blitt redusert sammenlignet med fjorårets statsbudsjett med 0,07 prosent. Videre vil 20 prosent av budsjettet være av utenlandsk støtte og lån.
Det har vært en reduksjon i inflasjon de siste månedene; statistisk sentralbyrå (CSA) melder om inflasjon på 2,8 prosent i juni. I deres uttalelse til nyhetsbyrået Ethiopian News Agency (ENA) melder CSA at det har vært en nedgang på 33,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Den årlige inflasjonen har også gått ned fra 7,4 prosent til 7,3 prosent.
I den årlige rapporten; African Economic Outlook 2010 som ble lagt fram av OECD og African Development Bank (AfDB) i Addis Abeba tidligere denne måneden, kom det frem at den globale finanskrisen har hatt en begrenset effekt på Afrika og spesielt Øst-Afrika. (Også IMF støtter seg til denne uttalelsen med egen rapport). AfDB predikerer en vekst i Etiopia på 9,7 prosent i 2010 og 10,9 prosent i 2011 (se plansjer over). Dermed har Etiopia høyest vekst i Afrika og landet er av de få rasktvoksende land som ikke er preget av resursrikdom.
Ved fremleggingen av rapporten ble potensialet for å reformere skattesystemet i afrikanske land for å fremme omfordeling og effektivitet poengtert.
Ved å opprettholde den enorme veksten, vil Etiopia mest sannsynlig halvere fattigdomsraten innen 2015 og vil dermed oppnå tusenårsmålet, melder både FN og IMF. Landets satsning på offentlig tilbud som infrastruktur, utdanning og helse bør sees på som god praksis og flere land kan lære av Etiopia, blir det rapportert. Men fortsatt er det noe uklart om landet vil klare å opprettholde veksten grunnet den lave sparingsraten innenlandsk, noe som medfører at den økonomiske veksten er avhengig av utenlandsk finansiering og ikke minst værforholdene i Etiopia.
Sentralbanken i Etiopia innfører nå et nasjonalt transaksjonssystem som gjør det mulig å betale og overføre penger elektronisk. Banker i landet har blitt bedt om å implementere en ”centralised, online, real-time, electronic ” (CORE) banksystem om de ønsker å fortsette samarbeidet med Sentralbanken.
Flere bankautomater er i den siste tiden blitt mer tilgjengelig i Addis Abeba, og de største bankene med bankautomat (unntatt Dashen Bank) har signert en samarbeidsavtale som tillater kundene å ta ut penger innad disse bankene.
Det nye lovforslaget om dannelse av aksjeselskaper (jf. forrige nyhetsbrev) som ble lagt frem for parlamentet, har nå blitt godkjent. Den nye loven skal beskytte handelssektoren og konsumentenes rettigheter og fordeler samt sikre stabilitet på tilbudssiden. Antall aksjeselskaper har økt i de siste årene som landet har hatt en mer liberal økonomisk regime. I følge loven må selskapene først ha en godkjenning av Handels- og industridepartementet (MoTI) før dannelsen og landets Sentralbank vil fortsetter å være reguleringsmyndighet.
Ethiopian Airlines har ekspandert raskt i løpet av få år og planlegger ytterligere å øke flygningsdestinasjoner, jf tidligere nyhetsbrev. Flyselskapet som per i dag har 5,358 ansatte har planer om å fly til 91 destinasjoner fordelt over alle kontinenter. Ifølge nyhetsavisen Capital har Ethiopian Airlines satt seg en strategisk plan og mål å fly 11 millioner passasjerer internasjonalt og 1,5 millioner innenlandsk årlig. Innen 2025 ønsker selskapet å øke flygninger til 8 nye destinasjoner i Europa og Amerika, 11 nye i Asia og Midtøsten og 19 nye afrikanske destinasjoner.
Privatiseringen av en rekke offentlige firmaer fortsetter. Meta Abo Beer SC, Harar Beer SC og Bedele Beer SC er noen av de 23 firmaene som kommer til å privatiseres neste år. Privatisation and Public Enterprise Supervising Agency (PPESA) har i oppgave å auksjonere bort totalt 80 firmaer, der 60 av dem vil bli solgt innen 5-års periode og de resterende 20 vil bli holdt igjen av myndighetene i første omgang. Men også de vil privatiseres i det lange løp. PPESA har på 15 år privatisert 287 firmaer, og tjent inn 1,5 milliarder birr (75 000 millioner kroner) bare i løpet av de siste 5-årene.
Handel:
Det økonomiske året 2009/2010 har vært ett godt år for eksportindustrien og Etiopia har eksportert til over 122 land. Sammenlignet med året før var det 12 prosent oppgang i eksportinntekten. Fortsatt er det produkter som kaffe, mais og skinn som er hovedeksportvarene og europeiske land som er hovedimportører.
WTO medlemskapsforberdelsene går fremover (se tidligere nyhetsbrev), og foreløpig er Etiopia i fase to av fire faser. Utbyggingen av et referansesenter her i Addis Abeba vil være til fordel for medlemskapet, når målet med dette referansesenteret er å gi den private sektoren i landet den informasjon og dokumentasjon relatert til WTO og handel. Sentret vil koste 50,000 dollar og skal dekkes av International Trade Center (ITC). Generalsekretær for Ethiopian Chamber of Commerce and Sectoral Association (ECCSA) som dette senteret vil være en del av, håper landet vil være medlem av WTO innen en 5-års tid. De to gjenstående fasene er forhandlinger og evaluering.
Eksporten av gull har gått over all forventning og bidratt til en inntekt på 260 millioner dollar (1,634 millioner kroner). Økt markedspris på gull, fra 20 dollar (126 kroner) per gram til 35 dollar (220 kroner) per gram og oppmuntring av lokale gruvearbeidere, skal være hovedfaktorene til denne enorme eksportøkningen. I fjor var den totale gulleksporten på 426 kilo, mens i år har den altså økt til 2,866 kilo (samtidig er det tradisjon for å bruke mye gull lokalt).
På grunn av gode avlinger og lav markedspris har det treårige forbudet mot eksport av mais og sorghum nå fjernet. Ifølge myndighetene har gode avlinger ført til overskudd og gitt rom for eksport. Det ble pålagt forbud i 2007, hovedsakelig på grunn av høy verdensmarkedspris.
Etiopia er blant de 33 utviklingslandene som fra og med 1juli har fått lov til å eksportere visse varer(tekstil, mineraler og jordbruksvarer) til Kina tollfritt.
For å øke den utenlandske valutareserven har det etiopiske Textile Industry Development Institute meldt at de i løpet av en femårsperiode ønsker å øke tekstileksport inntekten til en milliard dollar (6,2 milliarder kroner). Dette krever at den innenlandske tekstiletterspørselen som nå er på 90 prosent må reduseres, om man skal oppnå en årlig inntekt på 25 millioner dollar (154 millioner kroner). I løpet av de siste åtte årene har inntekten fra tekstileksport økt fra 4 millioner dollar (24,6 millioner kroner) til 25 millioner dollar (154 millioner kroner).
Utenlandsk næringslivsengasjement:
Det kinesiske firmaet; Clinker Manufacturing PLC skal etablere seg i Etiopia og blir en av de største sement fabrikkene her i landet med en kapasitet på 10,000 ton per dag. Produksjonen vil finne sted i Oromia regionen i nord Shoa, der det er rikelig med råvarer.
Det blir samtidig bygget en 12km vei til og fra denne fabrikken. Denne vei utbyggingen skjer i samarbeid med det franskbaserte selskapet Lafarge.
Heineken Beer kan være på vei mot Etiopia. En delegasjon fra Nederland har vært i landet med intensjoner om å bygge egen fabrikk i samarbeid med den lokale distributøren Kangaroo Industrial Group. Tidligere skal Kangaroo hatt ønske om bygge sitt eget bryggeri og har vært på letting etter utenlandske partnere. Foretningsavtalen er i en veldig tidlig fase kommenterte Efrem Yirga, aksjonær i Kangaroo Industrial Group om delegasjon besøket.
Også en Thailandsk delegasjon har vært i Etiopia, ledet av generaldirektørenfor landets handelskammer og møtte med medlemmer av det etiopiske næringslivssamfunnet. Thailands strategiske plassering blir møtt med stor begeistring i etiopisk næringsliv og den thailandske delegasjonen er blant annet interessert i samarbeid når det gjelder utdanning, helse og jordbruk. Ifølge generaldirektøren Riangkrul er Etiopia ett av de beste samarbeidslandene i Afrika, grunnet det stabile politiske forholdene i landet.
Norsk næringslivsengasjement:
Ingen rapportverdige hendelser siden forrige nyhetsbrev.
Energi og gruvesektor:
Ett stort vindmølle prosjekt er i ferd med å lanseres i Etiopia; det er et samarbeidsprosjekt som vil ha en totalkostnad på 600 millioner dollar. Allerede skal tre tyske firmaer; Deutsche Unternehmensfinanzierung, EnerVest og ReNewCo sammen med African Development Bank og Verdensbanken vist interesse og vil bistå i finansiering av prosjektet. I første omgang skal det settes opp 40 vindmøller øst i landet der hver av vindmøllene produserer 1 MW, og de skal stå ferdig i midten av 2011.
Verdensbanken har gitt Etiopiske myndigheter en tilleggstøtte på 180 millioner dollar (1,107 millioner kroner). Beløpet er til støtte for myndighetenes arbeid i å øke elektrisitetstilbudet til befolkningen og skal blant annet gå til oppgradering av elektrisitetsdistribusjon i syv store byer og øke tilgang av elektrisitet i 50 landsbyer. Til tross for den store økonomiske veksten Etiopia opplever, frykter man mangel på elektrisitet skal holde landet tilbake når omtrent 86 prosent av landets befolkning lever uten tilgang til moderne elektrisitet. Gjennomføringen av dette prosjektet vil medføre at rundt 700 000 mennesker vil få elektrisitet. (UIP)
Grunnet kraftig og langvarig regn i inneværende år planlegger Etiopia å eksportere energi til nabolandene Djibouti og Sudan av størrelsen 150 MW og 200 MW. Vannkraftanlegget Gilgel Gibe II skal etter planene gjenoppta produksjon i slutten av juli etter at det ble satt ute av drift i januar (se tidligere nyhetsbrev). Samtidig er det ventet full kapasitet fra både Tana Beles (landets største hydroelektrisk anlegg) og Tekeze. Disse tre anleggene skal til sammen produsere 1,180 MW energi, og ifølge Verdensbanken har Etiopia nå Afrikas nest største kapasitet på hydroenergi.
Kenya er også i samtaler med Etiopia angående import av 500 MW energi og en gjennomførlighetsstudie av overføringslinje mellom disse to landene har blitt fullført. African Development Bank bidrar med 1 millioner dollar som skal gå til arbeidet med denne linjen, som forventes å stå ferdig innen 2014. Etiopia har nå kapasitet til å produsere 2,000 MW, men planene er å øke det til 8,000 MW.
Utbyggingen av vannkraftanlegget Gilgel Gibe III (se tidligere nyhetsbrev) er godt i gang og går etter planene. Omtrent 38 prosent av konstruksjonen er nå fullført melder Misker Negash, pressetalsmann for Ethiopian Electric Power Corporation. Prosjektet som vil koste over 1.4 milliarder euro (11.2 milliarder kroner) skal stå ferdig i 2012.
Telekommunikasjon og Infrastruktur:
En av landets mest trafikkerte veier, en 80km lang vei i strekningen Addis Abeba - Adama er under utbygging. Veien finansieres av etiopiske myndigheter og lån av en kinesisk bank og skal stå ferdig i 2014. (Ethiopian Herald). Veien er den mest trafikkerte delen av hovedveien Addis Abeba-Djibouti, der nærmest all etiopisk import og eksport går.
Undertegnede takker avtroppende praktikant Øystein Nedrebø, som har redigert nyhetsbrevet de siste seks månedene. Som påtroppende praktikant ser jeg frem til ett innholdsrikt halvår.
Skrevet av: Tizita Sileshi
Godkjent av: Jens-Petter Kjemprud