Etiopias økonomiske situasjonen i lys av den globale finansielle krisen. IMF sier nå at den globale finansielle krisen for alvor begynner å ramme Etiopia, gjennom økning i underskuddet på betalingsbalansen, sviktende overføringer fra diasporaen og sviktende utenlands investeringer. IMF mener at den globale finansielle krisens effekt på Etiopias økonomi beløper seg til 260-297 mill USD. Myndighetenes store låneopptak innen infrastruktur (vannkraft og telekommunikasjoner) vil øke gjeldsbyrden fra 1.3 milliarder ved utgangen av 2008 til 6 milliarder USD i 2011. IMF mener allikevel at Etiopias tilbakebetalingsevne vil være god (anslått til å utgjøre bare 0.6% av eksportverdien i 2016).
Inflasjonsraten var nede i 3.9 % i august, noe som tyder på at regjeringen har maktet målsettingen om å temme inflasjonen, som var helt oppe i 64 % i juli 2008.
I trontalen sist mandag sa president Girma Woldegiorgis at den etiopiske vekstraten fortsatt holder seg over 10 %, men statsminister Meles Zenawi mener at den i hvertfall vil holde seg på 9.2%. IMF på sin side anslår veksten til "rundt" 7%. Uansett er dette meget solide veksttall i lys av den globale økonomiske krisen.
Det statseide Ethiopian Airlines er en meget god inntektskilde for etiopiske myndigheter (se tidligere nyhetsbrev). Med opprettelse av nye ruter til Mombasa, Conakry og Monrovia flyr Ethiopian Airlines til i alt 36 byer i Afrika fra Addis Abeba. Tre nye private flyselskaper er nå under etablering (Amibara, Aberdair og Oromia), mens et tredje Ethiopia alt er operativt. Alle de tre selskapene vil konkurrere på mindre innenlandske destinasjoner.
Regjeringstiltak og intervensjoner. Djibouti havn skaper stadig større problemer for etiopisk import og eksport. Havnen har ikke kapasitet til å tjene den økte trafikken knyttet til Etiopias økonomiske utvikling. Uten noen bevegelse mht. til tilgang til de to eritreiske havnene i Assab og Massawa satser nå Etiopia på havnen i Berbera som avlastning for Djibouti. Nylig har WFP tatt inn 50.000 tonn matvarehjelp via Berbera og etiopiske myndigheter søker nå utenlandsk finansiering for å oppgradere veinettet på Somalilands side av grensen, fra grensebyen Tug Wajalle til hovedstaden Hargeisa (i alt 62 kilometer). Ethiopian Roads Authority vil utføre arbeidene, etter avtale med Somalilands myndigheter. I Berbera havn synes det som det franske selskapet Bollore Africa Logistics (SDV) er i ferd med å inngå en avtale om å administrere havnen.
WTO. WTO tilslutningsprosessen går videre, og handels-og industridepartementet har forberedt dokumenter for diskusjon med næringslivsorganisasjonene innen feltene SPS (Sanitary and Phyto-Sanitary), TBT (Technical Barriers to Trade) og TRIPS (Trade Related Intelectual Property Agreement Rights). Etiopia har finalisert dokumentasjonen om Legislative Action Plan (med oversendelse av all relevant lovgivning) og ACC4 på landbrukssiden. Offer on Tariff for Agriculture and non-agriculture er snart klart for oversendelse, og i følge den etiopiske næringslivsavisen The Fortune kan Etiopia være fullt medlem av WTO så tidlig som i 2013.
Andre lands næringslivsengasjement. En større 'food prosessing' fabrikk åpnes neste uke av et nederlandsk selskap, de Heus International, i samarbeid med lokale Alema Farms plc. Fabrikken tar sikte på å bearbeide frukt og grønnsaksprodukter for det nasjonale markedet, i tråd med regjeringens ønske om importsubstitusjon. Det nederlandske seskapet har nyttigjort seg den nederlandske regjeringens PSI program for utenlandsinvesteringer.
Det kinesiske teleselskapet ZTE har nærmest overtatt alle kontrakter med Ethiopian Telecom og har de siste månedene drevet en meget aktiv annonsekampanje i de etiopiske næringslivsavisene for å bdere sitt rykte (se forøvrig mer om Kina under energi).
Photo: www.yara.com
Etiopisk honning er endelig i norske butikkhyller gjennom Honningcentralen.
Energisektoren. Tidligere nyhetsbrev har skrevet mye om det kinesiske engasjementet i vannkraftsektoren. Gjennom China-Africa Development Fund (CADF) hjelpes kinesiske selskaper inn på de fleste kontrakter i denne sektoren i Etiopia. Ambassaden har hatt nye samtaler med Kinas ambassadør, som ikk er fremmed for en arbeidsdeling/samarbeid med Norge på denne sektoren. Fra kinesisk side er man i utgangspunktet meget interessert i det arbeid norske konsulentselskaper gjør på utredningssiden, mens man ser for seg at kinesiske selskaper "gjør resten". Han er imidlertid ikke uineterresert i å se på mulige samarbeidsmodeller.
China Gezhoub Group Company har inngått en avtale om konstruksjonen av Genale Dawa 3, en kraftverk på 254 megawatt på Genale-elven på grensen mellom Oromia og Somali-regionen. Kostnaden er anslått til 408 mill. USD. Samtidig har det kinesiske Sinohydro inngått en avtale om byggingen av Chemoga Yeda i Amhara-reionen til en kostnad av 555 mill. USD.
Ethiopian Electric Power Corporation (EEPCO) har utstedt anbudspapirer for ytterligere tre kraftverk Gebba I og II på tilsammen 371 MW og Halele Werabesa. Det sist er et to faset verk på henholdsvis 96 MW og 326 MW. EEPCO ønsker å inngå en EPC-kontrakt (Engineering Procurment Production) og mener at verkene kan være utbygd om 5-6 år. "Bidders coming with potential financiers for the projects have more advantage" sier CEO Meheret Debebe i EEPCO.
Utenlandske investeringer i landbrukssektoren.
Norge har i løpet av det siste året fått i alt 3 anmodninger fra finansminister Sufian Ahmed om støtte til import av kunstgjødsel som departmentet/ambassaden ikke har vært i stand til å imøtekomme. Japan derimot overleverte sist uke 27.800 tonn kunstgjødsel til etiopiske myndigheter, verdt ca. 55 mill. NOK. Den japanske gavebistanden utgjør nærmere 10% av Etiopias behov for Urea i neste budsjettår. Japans ambassadør sa ved overrekkelsen at Japan ved denne bistanden håpet å bidra til Etiopias økonomiske utvikling og landbruksutvikling spesielt, men også til å avhjelpe Etiopias vanskelige betalingsbalanse-problemer. Japan bidro i fjor med i overkant av 7000 tonn kunstgjødsel og har siden 2004 bidratt med nærmere 750 millioner NOK i slik støtte til Etiopia. Årets kunstgjødsel er innkjøpt i Ukraina.
I en stor annonsekampanje i etiopiske næringslivsaviser viser det indiske Karuturi Global Ltd til at selskapet har fått en pris for '2009 Business Excellence in Agri Business" fra Corportae Council of Africa og reklammerer samtidig for sine 4 selskaper i Etiopia: Ethiopian Meadows, Surya Blossoms, Karuturi Agro Product og Shiv Pack, de to første innen blomsterproduksjon, de andre innen landbruksproduksjon og emballasje.
Debatten om utenlandske investeringer i jordbruket pågår fortsatt. Det siste er at Landbruksdepartementet er i ferd med å etablere en Code of Conduct for bio diesel utvikling i landet, dette av frykt for at en uregulert utvikling av denne sektoren vil kunne få svært negative effekter. CoC kommer som respons på kritikk fra den etiopiske miljøbevegelsen om at bio diesel utvikling ble igangsatt uten å gjøre miljøanalyser.
Konferanser, messer og næringslivsfremme. African Development Bank og UN-ECA arrengerer 4th African Economic Conference i Addis Abeba 11.-13. november under temaet "Fostering Development in an era of Financial and Economic Crises".
East Africa Electricity Exhibition (et nytt initiativ) vil bli avholdt i Addis Abeba 21.-24. januar 2010 (se www.eastafricaelectricity.com).
Den beste og best besøkte messen, i regi av Addis Abeba Chamber of Commerce and Sectoral Associations (AACCSA) har allerede annonsert at neste års Addis Chamber International Trade Fair (14th ACITF) vil bli avholdt i Addis Abeba 25. februar til 3. mars 2010 under temaet "Renewable Energy for Renewed Ethiopia". Dette er Etiopias største messe og ambassaden deltok i fjor for første gang. Norske selskaper innen ren energi-sektoren vil har ha en flott mulighet til å vise seg fram for et bredt internasjonalt publikum. Ambassaden samarbeider gjerne om slik deltakelse (se forøvrig www.addischamber.com/tradefair.asp).
Samme organisasjon arrangerer forøvrig 10.-14. juni 2010 den 3. Specialized International Exhibition in Agriculture and Food (Agrifex Ethiopia III) der Yara har blitt godt markert gjennom sin lokal agent, men hvor større profesjonalitet hadde gitt bedre inntrykk av firmaet.