USAs sterke tilstedeværelse er av økende betydning. Grensekonflikten med Eritrea fikk en foreløpig løsning ved at Eritrea trakk seg tilbake fra det omstridte Ras Doumeira området i juni etter qatarsk mellomkomst. En endelig løsning på konflikten gjenstår imidlertid.
President Guelleh sikret konsensus i Parlamentet for å endre grunnloven slik at nå han kan stille til valg for en tredje (og siste) periode ved valget i 2011.
Staten genererer inntekter hovedsaklig gjennom havneavgifter for import/eksport til/fra Etiopia samt fra utenlandske militærbaser. Trafikken over havnen økte med over 20 % i 2009 og en tredje havn i Tadjoura er nå under planlegging.
Djibouti spiller en viktig rolle i somalisk politikk og Djibouti- prosessen er fortsatt hovedsporet mot en løsning. Samarbeidsforholdet til Etiopia er godt.
2. DEN POLITISKE OG ØKONOMISKE SITUASJONEN
2.1 Innenrikspolitikk
Djibouti har i de senere år maktet å utnytte globale og regionale utviklingstrekk til egen fordel. Konflikten mellom Etiopia og Eritrea har ført nær sagt all import til og eksport fra Etiopia over til Djibouti havn. Den globale kampen mot terror har siden 2002 gjort Djibouti til et hovedkvarter for antiterror- aktiviteter på Afrikas Horn. De siste årene har også gitt Djibouti en sentral rolle i kampen mot piratvirksomhet. Landets økonomiske vekstrate er for 2010 anslått til 4.8%. President Guelleh har maktet å skape en sterkere nasjonal konsensus ved å inkorporere og beholde opposisjonspartiet FRUD i sin regjeringskoalisjon. Ved parlamentsvalgene i 2008 valgte opposisjonen å boikotte valgene og president Guellehs parti med dets alliansepartnere (regjeringskoalisjonen UMP) har nå full kontroll på alle beslutningsledd i samfunnet. President Guellehs regjeringskoalisjon kontrollerer alle de 65 plassene i parlamentet og en majoritet i alle region- og lokalforsamlingene grunnet systemet med enmannskretser.
Det er vanskelig å se reelle utfordrere til president Guelleh og hans koalisjonsregjering Union pour la Majorité Présidentielle (UMP) etter at parlamentsvalgene i 2008 har gitt UMP fullstendig kontroll. Guelleh skapte konsensus i Parlamentet i april for å endre grunnloven slik at han kan stille til valg på nytt ved presidentvalget i 2011.
Etter at den væpnede opposisjonen blant afarene (opprørsbevegelsen FRUD) ble avsluttet gjennom en fredsavtale i 2001og FRUD sluttet seg til UMP, har landet opplevd fred og en positiv økonomisk utvikling. Opposisjonsalliansen Union pour l'alternance Démocratique (UAD) kritiserer regjeringen for å innskrenke opposisjonens operasjonsmuligheter.
I 2011 løper president Guellehs andre periode i presidentstolen ut. Etter grunnlovsendringene kan han stille til en tredje og siste periode .
2.2 Økonomi
Den årlige økonomiske veksten har i de siste årene ligget over 5 prosent og antas for 2010 å bli på 4.8 %. Utenlandsinvesteringer fra Dubai og andre deler av den arabiske verden er store og det er en betydelig optimisme og framtidstro i hovedstaden. Havneavgifter og de utenlandske militærbasene er bærebjelkene i Djiboutis økonomi. Djibouti er et eksempel på et stabilt muslimsk land med et relativt demokratisk system i et ellers urolig hjørne av verden.
Siden 1998 har Etiopia måttet basere sin eksport og import hovedsaklig på Djibouti havn, som utgjør hele 85 % av havneaktiviteten på Djiboutis containerterminal. Dette har bidratt til en stabil situasjon for Djiboutis økonomi. Ferdigstillingen av et nytt havneanlegg i Doraleh (Øst-Afrikas største og mest moderne containerterminal) bidrar til styrking av den djiboutiske økonomi. Dubai Free Ports har en 20 års avtale med Djibouti om drift av havnen, men dette samarbeidet synes å ha møtte problemer; antakeligvis i sammenheng med Dubais sviktende økonomiske muskler.
Den nye dypvannshavnen har lavere skatter og avgifter og det er etablert en ”free trade zone”. Dubai Free Ports store foretningsidé var å avlaste Dubai port for handel til både Afrika og den arabiske halvøy og gjøre Djibouti til en betydelig omlastningshavn for transport til hele øst-Afrika og deler av den arabiske halvøy. Dette vile styrket Djiboutis havns posisjon i området betydelig (”first port of call in the Indian Ocean coast”). Etter at et fransk selskap valgte å bruke Oman istedenfor Djibouti har Djiboutis bestrebelser på å få en slik posisjon blitt lidende, men den nye containerhavnen har allikevel god trafikk.
Den nye olje- og gass terminalen har vært i drift fra 2006 og en oljeledning fra Djibouti til Addis Abeba er under utredning.
Samarbeidet med Etiopia om å knytte landet opp til det etiopiske strømnettet er i gang med støtte fra Afrikabanken og forventes å bli operativt innen utgangen av 2010. Planene for utvikling av geotermal energi i samarbeid med Island ville kunne spare landet for store summer ved å erstatte oljefyrte el-verk med billigere etiopisk vannkraft og geotermal energi. Landet satser også på vindkraft og bølgekraft og ønsker samarbeid med norske selskaper.
Nødvendig oppgradering av jernbanen (Chemin de fer Djibouti-Ethiopien) til Etiopia har falt i grus. En viss oppgradering av jernbanen er i gang, men ikke så det monner. Etiopiske planer om å bygge en helt ny jernbanelinje synes nå mer realistisk.
Utbyggingen av det store luksushotellet Kempinski har åpnet for større turisttrafikk til landet med dykking og sjøsport og besøk bl.a. til landets unike saltsjø 150 muh ved Lac Asal, som turistattraksjoner i et høyprismarked. Enkelte reiseselskaper vurderer p.t. markedet og landet har tiltrukket seg større konferansevirksomhet. Turisttilstrømningen har fordoblet seg siden 2004.
Fattigdommen i Djibouti er fortsatt omfattende, særlig blant landets pastoralister. Landet har så godt som ingen naturressurser å trekke på. Utilstrekkelig nedbørsmengder vanskeliggjør landbruk, og Djibouti importerer derfor det meste av matvareproduktene. Djibouti tilhører de såkalte minst utviklede landene og er rangert som nr. 155 av 177 i Human Development Report 2009. Avtaler med Etiopia og Sudan om bruk av landbruksjord til dyrking av hvete og durra inngått, og leverte i fjor sine første avlinger fra Etiopia.
Arbeidsledighet på ca 60 % er fortsatt en stor utfordring for landet, og staten bruker halvparten av sine inntekter på lønnsutgifter. To tredjedeler av Djiboutis innbyggere bor i hovedstaden, mens de resterende stort sett er nomader. Introduksjonen av VAT i 2009 er viktig med sikte på å sikre inntektsutjevning og matvaresikkerhet for utsatte grupper.
Djibouti har lenge hatt et anstrengt forhold til IMF. En treårig såkalt Poverty Reduction and Growth Facility, PRGF kom imidlertid endelig på plass i 2008. Med havnen og de utenlandske militærbasene som genererer betydelige inntekter, ser fremtidsutsiktene for økonomien lovende ut. Djibouti ligger på 105 plass på Transparency Internationals Perception Index for 2007.
2.3 Flyktningesituasjonen
UNHCR har lagt ned en flyktningleir (Hol Hol) og administrerer nå kun flyktningleiren i Ali Addeh. Det er i dag registrert 13000 flyktninger i Djibouti, hvorav de fleste er fra Somalia. Mellom 1000 og 1500 er fra Etiopia, hvorav en stor andel har vært i landet siden Derg- regimets fall. Den siste utviklingen er at flere eritreere kommer til Djibouti (militære avhoppere) til tross for det strenge grensevaktholdet. Flertallet av de somaliske flyktningene kommer fra sør- og sentral Somalia, og har kommet til Djibouti gjennom Somaliland. Somaliere fra sør- Somalia kan ikke repatrieres før sikkerhetssituasjonen i disse områdene bedres.
3. UTENRIKSPOLITIKK
Djiboutis forhold til Frankrike er meget nært både politisk og økonomisk, og Djiboutis offisielle språk er fransk. Om lag 8000 franskmenn bor nå i landet. En forsvarsavtale fra 1977 forplikter Frankrike til å forsvare Djibouti. Frankrike støttet Djibouti i forbindelse med Eritreas grensekrenkelser i Ras Doumeira. Frankrikes største militærbase i Afrika ligger i Djibouti og består av om lag 2800 soldater. Frankrike er et sentralt giverland, og det er anslått at den franske militærbasen i landet alene gir Djibouti inntekter på om lag USD 150 millioner årlig.
Forholdet til USA blir stadig viktigere. Kampen mot terrorisme, og i den senere tid piratvirksomhet, har gjort Djibouti til en svært interessant samarbeidspartner for USA. Fra sin 3000-4000 mann sterke militærbase i landet, Combined Joint Task Force- Horn of Africa, utfører USA militære operasjoner i Somalia og driver omfattende kapasitetsbygging i Djibouti (hær og marine) samt i en rekke øst-afrikanske land og øystater i det indiske hav samt Yemen. CJTF-HOA bygges nå opp med sikte på en mer permanent tilstedeværelse etter at AFRICOMs plassering i Afrika ble skrinlagt og nærværet forventes å stige i antall i tiden som kommer. Videre har om lag 800 marinetropper fra Tyskland, om lag 200 fra Italia samt det spanske og japanske luftvåpenet (pluss marine) base i Djibouti. IMO planlegger opprettelsen av et treningssenter i Djibouti. Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen deltok i den EU-ledede antipirat operasjonen Atalanta i 2009.
Djibouti er igjen kommet i det internasjonale samfunns søkelys gjennom Djibouti- prosessen for Somalia, som endte med en ny regjering i midten av februar 2009. Djibouti har spilt en aktiv rolle sammen med FN for å få denne prosessen på plass. Djibouti har dessuten styrket relasjonene til Somaliland, som nå er meget gode. Forholdet til Etiopia er også meget godt og Etiopias avhengighet av havna har ført landene nærmere hverandre. En rekke bilaterale avtaler om transport er inngått. Samarbeid om å knytte Djiboutis strømforsyning opp mot det etiopiske nett for overførsel av etiopisk overskuddskraft er godt i gang. Også i Somalia- politikken, som tidligere har vært et ømt punkt, samarbeider nå Djibouti og Etiopia godt. Forholdet til Eritrea er fortsatt meget anstrengt etter Eritreas grensekrenkelser i Ras Doumeira i 2008. Eritrea trakk tilbake sine styrker fra Ras Doumeira i juni, og partene er nå enige om en prosess mot en grensedragning.
Djibouti regner seg som et arabisk land, og spiller en aktiv rolle i Den arabiske liga og i den islamske kongress (OIC). Flere arabiske selskap er viktige aktører i Djibouti. Det viktigste eksempel er Dubai Free Ports International som har kontrakter på driften av Djiboutis havner (se over) og internasjonale flyplass for de neste 20 årene. Et selskap fra Kuwait vurderer å investere i en oljeledning til Addis Abeba og har innvilget Djibouti et større lån for å lage veiforbindelse til nord-Djibouti (Afar-områder). Myndighetene inngikk sent i 2004 en handelsavtale med Iran som også vil finansiere byggingen av et nytt parlamentsbygg i landet. Både president Guelleh og utenriksminister Youssouf har besøk Iran. De økonomiske og sosiale relasjonene til Yemen er svært gode, bl.a. som følge av den betydelige yemenittiske kontingenten som bor i Djibouti og Yemen er entusiastiske til ideen om en bro mellom de to land. Samarbeidet mellom de to land spenner vidt fra handel til telekommunikasjon, kultur og energi.
Kina har de siste årene styrket sine politiske og handelsmessige forbindelser med Djibouti. Samhandelen mellom de to landene har økt betydelig de siste årene, men er allikevel relativt beskjeden.
Djibouti huser den sub- regionale organisasjonen IGAD (Inter-Governmental Authority on Development). IGAD er en samarbeidsorganisasjon for Sudan, Somalia, Kenya, Uganda, Etiopia, samt Djibouti (Eritrea suspenderte sitt medlemskap i april 2007). Til tross for et svakt utbygd sekretariat har IGAD vært en svært sentral aktør i fredsprosessene for Somalia og Sudan. IGADs hovedfokus har nå rettet seg mot organisasjonens satsning på early warning (CEWARN) og antiterrorisme (ICPAT), sistnevnte støttet av Norge. Med ny eksekutivsekretær satser nå IGAD på en revitalisering av organisasjonen for økonomisk integrasjon og infrastruktursamarbeid. Under IGADs utenriksministermøte i juni 2010 ble IGADs økonomiske integrasjonsstrategi vedtatt.
4. Bilaterale forbindelser.
De bilaterale forbindelsene mellom Norge og Djibouti er meget gode. Det norske politiske engasjementet i landet knytter seg til landets rolle som vertsland for IGAD- sekretariatet, samarbeid for fred i Somalia, antipiratvirksomhet samt landets sentrale rolle for norsk skipsfart. Det er intet bilateralt utviklingssamarbeid mellom Norge og Djibouti, men Norge har gitt støtte til Djibouti gjennom regionale FN-fond, herunder til tiltak mot kjønnslemlestelse gjennom UNICEF og humanitær bistand. Forhandlinger om en returavtale av avviste djiboutiske asylsøkere stoppet foreløpig opp fordi det viste seg å være svært få djiboutiske statsborgere som søker asyl i Norge.
Samhandelen mellom Norge og Djibouti er minimal, men norske skip anløper regelmessig Djibouti. Norske interesser ivaretas av ambassaden i Addis Abeba og det norske honorære konsulatet i Djibouti. Djiboutis daværende utenriksminister Ali Abdi Farah (nå Kommunikasjons-og kulturminister) hadde samtaler med daværende utenriksminister Petersen under et besøk i Norge 17. august 2004. Under AUs toppmøter har det vært regelmessig kontakt mellom Djibouti og Norge siden 1999 og ambassaden i Addis Abeba besøker regelmessig Djibouti. Forsvarsminister Grethe Faremo besøkte landet primo desember 2009.
Odfjell Shipping vurderer p.t. investeringer i oljehavnen i Djibouti og representanter fra myndighetene har deltatt på PETRAD-kurs i Norge.