Djiboutis positive økonomiske vekst fortsetter og er anslått til 5.2 % i 2007/2008. Landet viderefører utnyttelsen av sin strategiske beliggenhet til egen økonomisk og politisk fordel. Samtidig truer konfliktbildet med Eritrea om Ras Doumaira med å trekke landet inn i en uønsket militær konfrontasjon med vidtrekkende konsekvenser.
25/06/2008 ::
President Guelleh og regjeringspartiet RPP vant parlamentsvalgene i februar etter at opposisjonen trakk seg med harde beskyldninger mot regjeringen. Staten genererer inntekter hovedsaklig gjennom havneavgifter for import/eksport til/fra Etiopia og utenlandske militærbaser (Frankrike, USA, Tyskland og Italia). Ferdigstillelsen av en ny stor moderne containerhavn og en frihandelssone understøtter den økonomiske veksten og diversifiserer det inntektsgrunnlaget. Landet satser stort på å tiltrekke seg turister og luksushotellet Kempinski bidrar. Djibouti spiller en viktig rolle i somalisk politikk og er vertskap for samtaler mellom regjring og opposisjon i mai, men landets evne til innflytelse begrenses av avhengighetsforholdet til Etiopia.
Innenrikspolitikk
Djibouti har i de senere år maktet å utnytte globale og regionale utviklingstrekk til egen fordel. Konflikten mellom Etiopia og Eritrea siden 1998 har ført nær sagt all import til og eksport fra Etiopia over til Djibouti havn. Samtidig har den globale kampen mot terror siden 2002 gjort Djibouti til et hovedkvarter for antiterror-aktiviteter på Afrikas Horn. Landets økonomiske vekstrate er for 2007 anslått til 5,2%. President Guelleh har maktet å skape en sterkere nasjonal konsensus ved å inkorporere og beholde opposisjonspartiet FRUD i sin regjeringskoalisjon. Ved parlamentsvalgene i februar valgte opposisjonen å boikotte valgene og president Guellehs parti med dets alliansepartnere (regjeringskoalisjonen UMP) har nå full kontroll på alle beslutningsledd i samfunnet.
Etter at den væpnede opposisjonen blant afarene (opprørsbevegelsen FRUD) ble avsluttet gjennom en fredsavtale i 2001og FRUD sluttet seg til UMP, har landet opplevd fred og en positiv økonomisk utvikling. Opposisjonsalliansen Union pour l'alternance Démocratique (UAD) kritiserer regjeringen for å innskrenke opposisjonens operasjonsmuligheter og trakk seg på dette grunnlag fra parlamentsvalget i februar 2008.
Den økonomiske veksten og president Guellehs dominerende politiske landsfaderrolle og kontroll over sikkerhetsapparatet innebærer at hans makt neppe vil være truet i nåværende valgperiode (inntil 2011). Ved at veteranopposisjonspolitikeren Ahmed Dini døde i 2004 er president Guelleh nå nærmest enerådende i det politiske felt. I 2011 løper imidlertid Guellehs andre periode i presidentstolen ut og han kan ikke fortsette; med mindre grunnloven endres.
Økonomi
Den årlige økonomiske veksten har i de siste årene ligget på rundt 5 prosent. Utenlandsinvesteringer fra Dubai og andre deler av den arabiske verden er betydelige og det er en betydelig optimisme og framtidstro i hovedstaden. Havneavgifter og de utenlandske militærbasene er bærebjelkene i Djiboutis økonomi. Djibouti fremstår som et eksempel på et stabilt muslimsk land med et relativt demokratisk system i et ellers urolig hjørne av verden. Frankrikes og USAs militære tilstedeværelse i Djibouti har positiv betydning for økonomien i landet.
Siden 1998 har Etiopia måttet basere sin eksport og import hovedsaklig på Djibouti havn. Dette har bidratt til et oppsving i Djiboutis økonomi. Arbeidet med et nytt havneanlegg i Doraleh (en stor og moderne containerterminal) ferdigstilles i 2008 . Utbyggingen foreståes av Dubai Free Ports som har inngått en 20 års avtale med Djibouti om drift av havnen. Denne nye dypvannshavna skal ha lavere skatter og avgifter og det er etablert en ”free trade zone”. Dubai Free Ports vil avlaste Dubai port for handel til både Afrika og den arabiske halvøy og gjøre Djibouti til en betydelig omlastningshavn for transport til hele øst-Afrika og deler av den arabiske halvøy. Dette vil styrke Djibouti havns posisjon i området betydelig (”first port of call in the Indian Ocean coast”). En ny olje- og gass terminal er allerede i drift fra 2006 og en oljeledning fra Djibouti til Addis Abeba er under utredning. Djibouti har en 20 års avtale med Etiopia som gir Etiopia utvidede rettigheter mht. videretransport av gods fra Djibouti. Disse avtalene har gitt landet større sikkerhet og langsiktig økonomisk trygghet.
Samarbeidet med Etiopia om å knytte landet opp til det etiopiske strømnettet er i gang med støtte fra Afrikabanken. Sammen med utviklingen av geotermal energi, i samarbeid med Island, vil dette kunne spare landet for store summer ved å erstatte oljefyrte el-verk med billigere etiopisk vannkraft og geotermal energi.
Utbyggingen av det store luksushotellet Kempinski: www.kempinski.com/en/picture har åpnet for større turisttrafikk til landet med dykking og sjøsport og besøk bl.a. til landets unike saltsjø 150 muh ved Lac Asal som turistattraksjoner i et høyprismarked. Enkelte større reiseselskaper vurderer p.t. markedet og hotellet har tiltrukket større konferansevirksomhet til landet.
Fattigdommen i Djibouti er fortsatt omfattende, særlig blant landets pastoralister. Landet har så godt som ingen naturressurser å trekke på. Djibouti tilhører de såkalte minst utviklede landene og er rangert som nr. 149 av 177 i Human Development Report 2007. Arbeidsledigheten er høy, og staten bruker halvparten av sine inntekter på lønnsutgifter.
UTENRIKSPOLITIKK
Djiboutis forhold til Frankrike er meget nært både politisk og økonomisk, og Djiboutis offisielle språk er fransk. Om lag 8000 franskmenn bor nå i landet. Det er anslått at den franske militærbasen i landet alene gir Djibouti inntekter på om lag USD 150 millioner årlig).
Forholdet til Etiopia er godt og Etiopias avhengighet av havna har ført landene nærmere hverandre. Samarbeid om å knytte Djiboutis strømforsyning opp mot det etiopiske nett for overførsel av etiopisk overskudskraft er godt i gang.
Djibouti satser stadig mer på forholdet til de arabiske landene. Djibouti regner seg som et arabisk land, og spiller en aktiv rolle i Den arabiske liga og i den islamske kongress (OIC). Flere arabiske selskap er viktige aktører i Djibouti. Det viktigste eksempel er Dubai Ports International som har kontrakter på driften av Djiboutis havner (se over) og internasjonale flyplass for de neste 20 årene. De økonomiske og sosiale relasjonene til Yemen er svært gode, bl.a. som følge av den betydelige yemenittiske kontingenten som bor i Djibouti og Yemen er entusiastiske til ideen om en bro mellom de to land.
Forholdet til USA blir stadig viktigere. Kampen mot terrorisme har gjort Djibouti til en svært interessant samarbeidspartner for USA. Fra sin 1500 mann sterke militærbase i landet. Forsvarsminister Robert Gates besøkte i denne anledning Djibouti primo desember 2007 og USAid har etablert seg i landet med sikte på å trappe opp bistanden. Videre har om lag 800 marinetropper fra Tyskland og om lag 200 fra Italia base i Djibouti.
Djibouti huser den sub-regionale organisasjonen IGAD (Inter-Governmental Authority on Development). IGAD er en samarbeidsorganisasjon for Sudan, Somalia, Kenya, Uganda, Etiopia, samt Djibouti (Eritrea suspenderte sitt medlemskap i april 2007). Til tross for et svakt utbygget sekretariat har IGAD vært en svært sentral aktør i fredsprosessene for Somalia og Sudan. IGADs arbeid for sub-regional integrasjon stoppet opp etter utbruddet av krigen mellom Etiopia og Eritrea, men søker nå å gjenopplive enkelte prosjekter.
Bilaterale forbindelser.
De bilaterale forbindelsene mellom Norge og Djibouti er begrensede. Det norske politiske engasjementet i landet knytter seg hovedsakelig til landets rolle som vertsland for IGAD-sekretariatet. Det er intet bilateralt bistandssamarbeid mellom Norge og Djibouti, men Norge har gitt støtte til Djibouti gjennom regionale FN-fond, herunder til tiltak mot kjønnslemlestelse gjennom UNICEF. Samhandelen mellom Norge og Djibouti er minimal, men norske skip anløper regelmessig Djibouti. Odfjell Gruppen vurderer p.t. investeringer i oljehavnen i Djibouti.
For yttterligere opplysninger: http://www.presidence.dj/
Royal Norwegian Embassy, Addis Ababa emb.addisabeba@mfa.no